82 For virkelig å være et folk i livets tjeneste må vi fremme dette budskap med utholdenhet og mot fra den første forkynnelsen av Evangeliet, og deretter fremholde det i katekese og ulike former for forkynnelse, i den personlige dialog og i enhver undervisningssituasjon. Lærere, kateketer og teologer har i oppgave å fremheve de antropologiske grunner som respekten for menneskelivet bygger på. Ved å la det nyskapende aspektet ved Livets Evangelium fremstå på denne måten, kan hver enkelt hjelpes til å se både i lys av forstanden og av personlig erfaring, hvordan det kristne budskap åpenbarer den fulle forståelse av hva mennesket er og meningen med menneskets liv og eksistens. Vi vil også finne viktige felles berøringspunkter og muligheter for dialog med ikke-troende i den felles oppgave å etablere en ny livets kultur.

Overveldet av mange og motstridende synspunkter samtidig som en sunn lære om menneskelivet fornektes av mange, kan vi ta til oss Paulus' innstendige oppfordring til Timoteos: "Forkynn budskapet, og vær alltid på pletten, i tide som i utide. Vis hver og en til rette, snart med strenge ord, snart med oppmuntrende, og med all en lærers oppmuntring og autoritet" (2. Tim. 4,2). Denne formaningen burde gi kraftig gjenlyd i hjertene til alle dem som på en direkte måte deltar i Kirkens misjon som sannhetens "lærer". Måtte den først og fremst gi gjenklang i oss som er biskoper: vi er de første som må være utrettelige forkynnere av Livets Evangelium. Vi er også betrodd oppgaven å påse at den læren som nok en gang blir fremholdt i denne encyklika, trofast blir formidlet videre i sin helhet. Vi må bruke hensiktsmessige midler for å beskytte de troende mot enhver annen lære som står i motsetning til den. Vi må forsikre oss om at den sunne lære blir undervist, forklart og fordypet ved de teologiske fakulteter, seminarer og katolske institusjoner.^[106] Måtte Pauli formaning anslå en streng i alle teologer, pastorer og alle dem som har et ansvar for undervisning, katekese og forming av samvittigheten: måtte de, klar over den rolle de har å fylle, aldri bli så grovt uansvarlige at de bedrar sannheten og sin egen sendelse ved å fremme personlige ideer som står i motsetning til Livets Evangelium slik det trofast blir overlevert og tolket av læreembetet.

I forkynnelsen av dette budskap må vi aldri frykte å få fiender og bli upopulære, og vi må avstå fra ethvert kompromiss, enhver tvetydighet som gjør oss konforme med verdens mentalitet. Vi må være i verden, men ikke av verden (kfr. Joh. 15,19, 17,16), med den styrke som Kristus gir oss, han som seiret over verden ved sin død og sin oppstandelse (kfr. Joh. 16,33).