84 Å feire livets Evangelium vil si å feire livets Gud, den Gud som gir liv: "Vi må feire Det evige Liv, fra hvem alt annet liv utgår. Enhver skapning som på et eller annet vis har del i livet, mottar det fra dette Livet alt etter sin kapasitet. Dette guddommelige Liv, som står over ethvert annet liv, levendegjør og opprettholder livet. Enhver form for liv og enhver livgivende bevegelse utgår fra dette Livet som overgår alt liv og ethvert livsprinsipp. Det er dette Liv sjelen skylder sin uforgjengelighet; og det er på grunn av det samme alle dyr og planter lever, like ned til den minste gnist av liv. Til mennesket, som består både av ånd og materie, gir Livet liv. Og selv om vi skulle oppgi Livet, vil Livet omvende oss og kalle oss tilbake til oss selv på grunn av sin uendelige kjærlighet til mennesket. I tillegg lover det å føre oss med sjel og legeme til det fullkomne liv, til udødelighet. Det er for lite å si at dette Livet er levende: det er selve Livsprinsippet, Årsak og eneste Kilde til livet. Enhver levende skapning må kontemplere og lovprise det: Livet som gir liv i overflod."^[109]

Som salmisten må også vi i vår daglige bønn både enkeltvis og i fellesskap med andre, love og prise Gud vår Far som vevde oss i mors liv, og som så og elsket oss enda før vi var formet (kfr. Sal. 139, 13, 15-16), og utbryte i overstrømmende glede: "Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel" (Sal. 139,14). Ja, "dette dødelige liv er, til tross for alle kvaler, mysteriøst mørke, all lidelse og uunngåelig skrøpelighet, en enestående realitet, et alltid nytt og bevegende under, en begivenhet verdig å bli lovprist og æret i glede."^[110] Enn videre fremstår ikke mennesket og menneskelivet kun som et av skapningens største under: Gud har gitt mennesket nær guddommelig verdighet (Sal. 8,5-6). Bildet av Guds herlighet er å se i hvert barn som blir født, i hver person som lever eller dør. Vi ærer denne Guds egen herlighet i mennesket som er et tegn på den levende Gud, et ikon av Jesus Kristus.

Vi kalles til undring og takknemlighet overfor livets gave og til å ta imot, verdsette og formidle Livets Evangelium ikke bare i bønn, privat og i fellesskap, men fremfor alt i feiringen av det liturgiske år. Særlig viktig i denne henseende er sakramentene, virksomme tegn på Herren Jesu nærvær og frelsende kraft i kristenlivet. Sakramentene gir oss del i guddommelig liv, og forsyner oss med åndelig styrke til å møte livet, lidelse og død i sin dypeste mening. Takket være en autentisk gjenoppdagelse av disse ritenes betydning og en riktig betoning av dem, vil liturgifeiringen, især feiringen av sakramentene, i stadig større grad uttrykke den fulle sannhet om fødsel, liv, lidelse og død, og hjelpe oss å leve disse øyeblikkene som en deltagelse i den korsfestede og oppstandne Jesu Kristi påskemysterium.