86 Som del av den åndelige gudsdyrkelse vi skylder Gud (kfr. Rom. 12,1), må Livets Evangelium først og fremst helligholdes i det daglige liv, og gi seg uttrykk i kjærlighet til nesten og ved å gi seg selv. På denne måten vil hele vår eksistens være et autentisk og ansvarlig vitnesbyrd om at vi tar imot livets gave, og at vi av hjertet lovpriser og takker Gud som gir oss livet. Dette gir seg allerede uttrykk i de mange uselviske og generøse gester som, ofte med stor ydmykhet og i det skjulte, bæres frem av menn og kvinner, barn og voksne, unge og gamle, friske og syke.

Det er en kontekst rik på menneskelighet og kjærlighet som gir grobunn for heroiske gester. Disse er de mest opphøyede uttrykk for feiringen av Livets Evangelium, for de er selve forkynnelsen av den totale selvhengivelse; en lysende manifestasjon av den høyeste grad av kjærlighet som er å gi sitt liv for den man elsker (kfr. Joh. 15,13). Det er delaktighet i korsets mysterium hvor Jesus viser hvor høyt han verdsetter hvert enkelt liv og hvordan dette livet først virkeliggjøres fullt ut når man gir seg selv helt og fullt. Men over slike fremragende gjerninger er der en dagliglivets heroisme som består i å ville dele stort og smått og som beriker en autentisk livets kultur. Et særlig prisverdig eksempel er organdonasjon, som, hvis den foregår under etisk akseptable former, kan gi syke som ofte er uten håp, utsikter til bedret helse, ja til og med livet.

Til denne dagliglivets heroisme hører også det stillferdige, men svært fruktbare og talende vitnesbyrd båret frem av "alle de tapre mødre som vier seg fullt ut til sin familie, som bærer sine barn frem med smerte, og som beredvillig anstrenger seg og er villig til å gi de offer som skal til for å bibringe barna det beste av seg selv".^[111] Ved å leve ut sin sendelse "vil disse heroiske kvinnene ikke alltid finne støtte i omgivelsene. Tvert imot er det ofte slik at de rollemodeller som fremmes og oppmuntres gjennom media, ikke favoriserer moderskapet. I fremskrittets og modernitetens navn fremstår verdier som mange kristne hustruer og mødre har båret enestående vitnesbyrd om, som trofasthet, kyskhet og offervilje, som foreldede. (...) Vi takker dere, heroiske mødre, for deres urokkelige kjærlighet! Vi takker dere for deres uredde tillit til Gud og hans kjærlighet. Vi takker dere for deres livs offer. (...) I påskens mysterium vil Kristus gi dere det dere selv har gitt. For han har makt til å gi dere livet som dere selv har ofret, tilbake".^[112]