Familien som "livets helligdom"

"Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn fra ham" (Sal. 127,3)

92 I det folk som er "av livet og for livet", har familien et avgjørende ansvar: et ansvar som avledes av familiens egen natur, og som består i å være et livets og kjærlighetens fellesskap grunnlagt på ekteskapet med den misjon å "bevare, vitne om og formidle kjærlighet".^[117] Her er det tale om Guds egen kjærlighet, som foreldrene nettopp samvirker med og "fortolker" når de gir livet videre og oppfostrer det i henhold til Faderens plan.^[118] Denne kjærligheten blir uselviskhet, mottagelighet og gave: i familien blir hver enkelt anerkjent, respektert og æret som person, og skulle et familiemedlem ha behov for hjelp, vil oppmerksomheten og omsorgen være desto mer inderlig.

Familien spiller en rolle i hele menneskets liv, fra fødsel til død. Den er virkelig "livets helligdom (...) det sted, hvor livet - Guds gave - kan mottas på rett vis og forsvares mot de mange angrep det utsettes for, og kan utvikles i overensstemmelse med hva som er ekte menneskelig vekst".^[119] Det følger av dette at familiens rolle er avgjørende og uerstattelig for å bygge livets kultur.

Som huskirke er det familiens kall å forkynne, feire og tjene Livets Evangelium. Dette ansvar påhviler først av alt ektefolk som er kalt til å gi livet videre, og ansvaret grunnes på bevisstheten om meningen med å føre livet videre som en enestående begivenhet som gjør det klart at menneskelivet er en gave vi mottar for i sin tur å gi det videre. Ved å unnfange nytt liv, erkjenner foreldrene at barnet "som en frukt av deres gjensidige kjærlighets gave, i sin tur blir en gave for dem begge, en gave som springer ut av deres egen gave!"^[120]

Det er fremfor alt i oppfostringen av barna at familien fullfører oppdraget med å forkynne Livets Evangelium. Gjennom ord og eksempel, i dagliglivets relasjoner og avgjørelser, og ved konkrete handlinger og tegn, leder foreldrene barna til autentisk frihet som ytrer seg i det å gi seg selv helt og fullt, fremelsker respekten for ens neste, sansen for rettferdighet, velvillig åpenhet, dialog, generøs tjeneste, solidaritet og alle de andre verdiene som hjelper en å leve livet som gave. I oppdragelsen av barna må kristne foreldre gi rom for barnas tro og hjelpe dem å svare på det kall Gud har gitt dem. Det inngår også i foreldrenes oppdragende sendelse å lære barna lidelsens og dødens sanne mening. Det vil de være i stand til om de er vare for ulike former for lidelse i de nære omgivelser, og enda mer, om de lykkes i å fostre holdninger som nærhet, assistanse og medlidenhet med eldre og syke medlemmer av familien.