93 Familien feirer Livets Evangelium gjennom den daglige bønn, både enkeltvis og samlet: i bønnen lover og takker man Herren for livets gave og ber om opplysning og styrke til å møte vanskeligheter og lidelse uten å miste håpet. Men den feiring som gir mening til alle andre former for bønn og gudstjeneste, er den som kommer til uttrykk i familiens daglige liv, hvis det er et liv i kjærlighet og selvhengivelse.

Denne feiringen kommer derved til å stå i Livets Evangeliums tjeneste; en tjeneste som ytrer seg i den solidaritet som i og omkring familien erfares som omtanke, oppmerksomhet og kjærlighetsfull omsorg i dagliglivets små og ordinære hendelser. Solidariteten uttrykker seg på en særlig måte når familiene er åpne for å adoptere eller ta til seg barn som er forlatt av sine egne foreldre eller som befinner seg i alvorlige vanskeligheter. Den sanne fars- og morskjærlighet vet å gå ut over kjødets og blodets bånd og kan også ta imot barn fra andre familier og gi dem alt hva de trenger for å leve og utvikle seg på en fullverdig måte. Blant de forskjellige former for adopsjon må også fjern-adopsjon nevnes. Den er å foretrekke når den eneste grunnen til å måtte gi fra seg et barn er ekstrem fattigdom i barnets familie. Ved denne type adopsjon får foreldrene hjelp til å underholde og oppdra barna uten at de rives opp fra sine naturlige omgivelser.

Som "fast og vedholdende besluttsomhet om å gjøre en innsats for det allmenne vel"^[121], må solidariteten også praktiseres gjennom deltagelse i det sosiale og politiske liv. Å tjene Livets Evangelium vil følgelig si at familien, især gjennom medlemskap i egnede organisasjoner, arbeider for å sikre at lovverk og statlige institusjoner ikke på noen måte krenker retten til liv fra unnfangelse til naturlig død, men heller beskytter og fremmer den.