98 Samlet kan vi si at det ønskede kulturelle omslag krever av oss motet til å anta en ny livsstil, som består i å treffe praktiske avgjørelser på grunnlag av en riktig verdiskala, både på det personlige, familiære, sosiale og internasjonale plan, og hvor selve paradigmet er at det å være har primat over det å ha,^[130] og personen over tingene.^[131] Denne fornyede livsstil innebærer at man går fra likegyldighet til omsorg for sin neste, fra avvisning til aksept. Andre blir ikke rivaler som en må beskytte seg imot, men brødre og søstre som skal støttes og elskes for sin egen del, og hvis nærvær i seg selv er berikende.

Ingen må føle seg utelukket fra å delta i denne mobilisering for en ny livets kultur: alle har en viktig rolle å spille. Sammen med familiene er lærere og oppdrageres bidrag svært verdifulle. Mye vil avhenge av dem om unge mennesker som er lært opp til sann frihet, skal bli i stand til å bevare og spre et ekte livsideal, og om de skal vokse i respekt og tjeneste for andre mennesker i familien og i samfunnet.

Intellektuelle kan også gjøre mye for å bygge opp en ny menneskelivets kultur. Katolske intellektuelle har en spesiell rolle, for de er kalt til å være nærværende og aktive i ledende sentra hvor kulturen formes, ved skoler og universiteter, innen vitenskapelig og teknologisk forskning, og i kretser for kunstnerisk kreativitet og humanistisk refleksjon. Ved å la sine talenter og aktiviteter næres av Evangeliets levende kraft kan de stille seg til tjeneste for en ny livets kultur idet de tilbyr seriøse og vel dokumenterte bidrag som i kraft av sin holdbarhet vinner respekt og interesse. Det var nettopp av denne grunn at jeg opprettet Det pavelige akademi for livet, med det oppdrag å "studere, informere og undervise i rettslige og biomedisinske prinsipielle problemer i relasjon til fremme og forsvar av livet, særlig i det som direkte angår kristen moral og læreembetets direktiver".^[132] Et særlig bidrag må også komme fra universitetene, især de katolske, og fra sentra, institusjoner og kommisjoner for bioetikk.

Et stort og viktig ansvar påhviler dem som er engasjert i massemedia, og som er kalt til å påse at det budskap som formidles med så stor effektivitet, støtter opp under livets kultur. De må holde frem gode og verdifulle eksempler på menneskers liv, og gi rom for positive og iblant heroiske vitnesbyrd om menneskers kjærlighet til andre. Med stor respekt bør de også presentere seksualitetens og den menneskelige kjærlighets positive verdier, og ikke insistere på det som tilsøler og fornedrer menneskets verdighet. I sin tolkning av realitetene bør de avstå fra å fremheve det som påvirker eller forverrer følelsen eller holdninger av likegyldighet, forakt eller fornektelse av livet. Alt mens de forblir tro mot den faktiske virkelighet, må de forene friheten til å gi informasjon med respekt for enhver person og dypfølt menneskelighet.