Livet truet av det ondes krefter

"Dragen stod foran kvinnen ..., for å sluke barnet straks det var født" (Åp. 12,4)

104 I Åpenbaringen blir det "store tegn", "kvinnen" (12,1), ledsaget av "et annet tegn (som) viste seg i himmelen": "en uhyre, ildrød drage" (12,3) som representerer Satan, den personifiserte ondskap, såvel som alle onde krefter som er virksomme i historien og bekjemper Kirkens sendelse.

Også her kaster Maria lys over de troendes fellesskap. Ondskapens krefter er et snikende angrep som, før det berører Jesu disipler, retter seg mot hans mor. For å redde Sønnen fra dem som frykter ham som en trussel, må Maria flykte til Egypt med Josef og barnet (kfr. Matt. 2,13-15).

Maria hjelper på denne måten Kirken til å begripe at livet alltid står i sentrum for en voldsom kamp mellom godt og ondt, lys og mørke. Dragen ønsker å fortære det nyfødte barnet (kfr. Åp. 12,4), et bilde på Kristus, som Maria bar frem "i tidens fylde" (Gal. 4,4) og som Kirken uten opphør frembærer for mennesker i enhver tid. Men på en måte er dette barnet også et bilde av ethvert menneske, ethvert barn, spesielt det hjelpeløse lille barn hvis liv er truet, fordi - som Konsilet minner oss om: "Han, Guds Sønn, forenet seg på et vis med hvert menneske ved sin inkarnasjon."^[140] Det er i hvert menneskes skikkelse at Kristus fortsetter å åpenbare seg og forener seg selv med oss i en slik grad at en fornektelse av menneskelivet, hvilken form fornektelsen enn måtte anta, i virkeligheten er en fornektelse av Kristus selv. Dette er den fascinerende, men også krevende sannhet som Kristus åpenbarer for oss og som Kirken utrettelig fortsetter å forkynne: "Den som tar imot et barn som dette her, i mitt navn, han tar imot meg" (Matt. 18,5); "Det skal dere vite: At alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg" (Matt. 25,40).