14 Forskjellige teknikker for kunstig befruktning som synes å stå i livets tjeneste og som ofte benyttes med denne intensjon, åpner også døren for nye trusler mot livet. Rent bortsett fra det faktum at de er moralsk uakseptable fordi de skiller forplantningen fra seksualakten^[14], så slår disse teknikkene ofte feil: ikke bare i forhold til befruktningen, men også med henblikk på embryoets utvikling - det risikerer å dø etter kort tid. Videre er antallet embryoer ofte større enn det som skal tilbake til kvinnens livmor, og disse tiloversblevne embryoer blir enten destruert eller benyttet i forskningsøyemed under påskudd av vitenskapelig eller medisinsk fremskritt. Her reduseres menneskelivet ganske enkelt til "biologisk materiale" som fritt kan benyttes.

Prenatal diagnostikk representerer ikke noe moralsk dilemma så sant det utføres med henblikk på å identifisere det ufødte barns eventuelle behov for behandling. Men altfor ofte gir prenatal diagnostikk anledning til å foreslå og forårsake abort. Dette er eugenisk abort som i offentligheten rettferdiggjøres på basis av en mentalitet - feilaktig ansett som "behandling" - som bare aksepterer livet på visse betingelser og fornekter det når det er begrenset i form av handicap eller sykdom.

Følger man denne logikken, når man til et punkt hvor nyfødte barn med alvorlige handicap eller sykdommer fratas den mest basale omsorg, til og med føde. Det nåtidige scenario blir mer og mer alarmerende på grunn av de forslag som iblant fremmes for å rettferdiggjøre til og med infanticid (spedbarnsdrap), idet man følger de argumentene som brukes for å rettferdiggjøre retten til abort. På denne måten går man tilbake til et barbari som man hadde håpet en gang å ha forlatt for alltid.