16 Et annet aktuelt fenomen som også hyppig brukes for å forsvare angrep på livet, er befolkningsspørsmålet. Det ytrer seg på ulike måter i forskjellige deler av verden: i de rike og utviklede land registrerer man en merkbar nedgang i fødselsraten. I de fattige land, derimot, er fødselsraten generelt høy med en derav følgende befolkningsvekst som kan være vanskelig å bære økonomisk og sosialt, i særdeleshet der underutviklingen er stor. Stilt overfor de utfordringer overbefolkningen i de fattige land reiser, ser vi en mangel på tiltak på internasjonalt politisk nivå rettet mot seriøs familie- og sosialpolitikk, kulturell utvikling, og produksjon og rettferdig fordeling av ressurser, mens fødselsforebyggende tiltak derimot fortsetter å iverksettes.

Prevensjon, sterilisering og abort kan sikkert regnes med blant grunnene til brå nedgang i fødselstall. Det er ikke vanskelig å fristes til å benytte de samme metodene i kampen mot "befolkningseksplosjonen".

Da oldtidens Farao følte seg truet av tilveksten av Israels barn, lot han dem undergå alle former for undertrykkelse og beordret at ethvert barn av hankjønn født av en hebraisk kvinne skulle drepes (kfr. 2. Mos. 1,7-22). Ikke få av jordens makthavere oppfører seg i dag på samme måte. De føler seg også truet av den konstante befolkningsveksten, og frykter at de mest fruktbare og samtidig fattigste befolkningsgrupper representerer en trussel mot deres egne lands velstand og fred. Følgelig, heller enn å la seg konfrontere med problemene og gå inn for å løse dem med respekt for individets og familiens verdighet og hver persons ukrenkelige rett til liv, foretrekker de å fremme og pålegge folk omfattende programmer for fødselskontroll ved hvilke som helst midler. Selv den økonomiske bistand som de ville være rede til å gi, betinges av at mottakerlandet aksepterer en anti-fødselspolitikk.