Det kristne budskap om livet

Med blikket rettet mot Kristus, "livets Ord

"For livet åpenbarte seg, og vi har sett det" (1. Joh. 1,2)

29 Konfrontert med de mange alvorlige trusler som retter seg mot livet i dagens verden, kan man føle seg overveldet av maktesløshet: det gode kan aldri bli sterkt nok til å beseire det onde!

Det er nettopp da Guds folk, med andre ord alle troende, kalles til ydmykt og frimodig å bekjenne troen på Jesus Kristus, "livets Ord" (1. Joh. 1,1). Livets Evangelium er ikke bare en ny og dypere refleksjon over menneskelivet. Det er heller ikke bare et bud som har til hensikt å bevisstgjøre og bevirke endringer i samfunnet. Enda mindre er det et illusorisk løfte om en bedre fremtid. Livets Evangelium er konkret og personlig, det består i forkynnelsen av Jesu Kristi egen person. Jesus gav seg til kjenne for apostelen Thomas, og ved ham til alle mennesker, med ordene: "Jeg er veien, sannheten og livet" (Joh. 14,6). Slik omtalte han også seg selv overfor Marta, Lasarus' søster: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn er død. Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø" (Joh. 11,25-26). Jesus er Sønnen som fra evighet av mottar livet fra Faderen (kfr. Joh. 5,26), og som har bodd blant menneskene for å gi dem del i denne gaven: "Jeg er kommet for at de skal ha liv og det i overflod" (Joh.10,10).

Gjennom Jesu ord, handlinger og egen person lærer mennesket den fullkomne sannhet om livet å kjenne. Fra denne "kilden" mottar mennesket evnen til å "oppfylle" sannheten (kfr. Joh. 3,21), det vil si å akseptere og påta seg det fulle ansvar for å tjene og elske livet; forsvare og fremme det. I Kristus blir Livets Evangelium definitivt forkynt og fullt ut overlevert. Dette budskap som allerede var tilstede i Det gamle testamentes åpenbaring, og som også er skrevet i hvert menneskes hjerte, har gitt gjenlyd i hver samvittighet helt "fra opphavet av", fra skapningens morgen, på en slik måte at det til tross for syndens negative følger også kan erkjennes i dets vesentlige trekk ved hjelp av den menneskelige fornuft. Som Det annet Vatikankonsil lærer: Kristus "fullfører det frelsesverk som Faderen har betrodd ham. Når man ser ham, ser man også Faderen. Derfor er det han som gjennom hele sitt nærvær og manifestasjon av seg selv, gjennom sine ord og gjerninger, sine tegn og underverker, især sin død og sin oppstandelse, og endelig ved utsendelsen av den Hellige Ånd, fullbyrder åpenbaringen og med guddommelig vidnesbyrd bekrefter den, så det står fast at Gud er med oss for å frigjøre oss fra synden og dødens mørke og for å vekke oss opp til evig liv".^[22]