36 Ulykkeligvis ble Guds storartede plan forstyrret ved syndens inntreden i historien. Ved synden gjorde mennesket opprør mot Skaperen og endte opp med å dyrke skapningen: "De har gitt Guds sannhet i bytte for løgn, og æret og dyrket skapningen i stedet for Skaperen" (Rom. 1,25). Som et resultat forvrenger mennesket ikke bare Guds avbilde i sin egen person, men fristes også til å krenke det hos andre, idet det som bygger og skaper enhet, erstattes med holdninger som mistillit, likegyldighet, fiendskap, til og med morderisk hat. Når man ikke anerkjenner Gud som Gud, forråder man menneskets dypeste mening, og enheten mellom menneskene skades.

Men i menneskenes liv lyser Guds bilde på ny og det åpenbares i hele sin fylde ved Guds Sønns komme til verden. "Han er den usynlige Guds bilde" (Kol. 1,15), "han er Guds herlighets strålende avglans, Guds vesens rene avbilde" (Hebr. 1,3). Han er Faderens fullkomne bilde.

Den livsbestemmelse som ble den første Adam til del, finner sin endelige fullbyrdelse i Kristus. Mens Adams ulydighet ødela og forstyrret Guds plan med menneskene og førte døden inn i verden, så er Kristi forløsende lydighet kilden til nåde som strømmer ut over menneskeheten og åpner portene til livets kongerike for hver enkelt (kfr. Rom. 5,12-21). Som apostelen Paulus sier: "Det første menneske, Adam, ble skapt som 'et levende vesen'; men derpå kom den nye Adam, som et livgivende, åndelig vesen" (1. Kor. 15,45).

Alle som går inn for å etterfølge Kristus, får del i livets fylde: det guddommelige bilde blir gjenopprettet, fornyet og bragt til fullkommenhet. Guds bestemmelse med menneskene er denne, at de skal "bli dannet i hans Sønns bilde" (Rom. 8,29). Bare slik, i glansen av dette bilde, kan mennesket befris fra avgudsdyrkelsens slaveri, gjenoppbygge tapt enhet og gjenoppdage sin sanne identitet.