Ærefrykt for og kjærlighet til ethvert liv

"Jeg vil kreve hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste" (1. Mos. 9,5)

39 Menneskets liv kommer fra Gud; det er hans gave, hans bilde og hans avtrykk, delaktighet i hans livsånde. Gud er derfor dette livets eneste Herre: mennesket kan ikke gjøre med det som det vil. Gud selv gjør dette klart for Noa etter syndfloden: "Bare for deres eget blod vil jeg kreve hevn. ... Jeg vil kreve hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste" (1. Mos. 9,5). Og den bibelske teksten understreker hvordan livets hellighet har sitt utspring i Gud og hans skaperverk: "For Gud skapte mennesket i sitt bilde" (1. Mos. 9,6).

Menneskets liv og død er følgelig i Guds hender, i hans makt. "Han har hver levende sjel i sin hånd og rår over ånden i hver manns kropp", utbryter Job (12,10). "Herren tar liv og gir liv, han sender mennesker til dødsriket og kan føre dem opp derfra" (1. Sam. 2,6). Han alene kan si: "Jeg bringer død og jeg gir liv" (5. Mos. 32,39).

Gud utøver imidlertid ikke sin makt på en vilkårlig og truende måte, men med den varetekt og kjærlige omsorg han har for alle skapninger. Hvis det er sant at menneskelivet er i Guds hender, er det ikke mindre sant at dette er kjærlige hender, lik morens som tar imot, gir næring og beskytter sitt barn: "Jeg har bragt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg" (Sal. 131,2, kfr. Jes. 49,15, 66,12-13, Hos. 11,4). Israel ser følgelig ikke folkeslagenes historie eller enkeltindividers lodd som resultat av rene tilfeldigheter eller blind skjebne, men heller som resultat av Guds kjærlige forsyn hvor alt som gir liv forenes og motsetter seg de dødbringende krefter som synden avføder: "Det er ikke Gud som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de levendes undergang. Gud skapte alle ting for at de skulle vare ved" (Visd. 1,13-14).