40 Livet er hellig, dets ukrenkelighet er fra opphavet av innskrevet i menneskets hjerte, dets samvittighet. Spørsmålet Gud stiller Kain etter mordet på broren Abel, "hva har du gjort?" (1. Mos. 4,10), tolker menneskets erfaring: i dypet av sin samvittighet blir mennesket alltid minnet om livets ukrenkelighet - det egne såvel som andres - som noe som ikke tilhører en selv, fordi det tilhører og er en gave fra Gud, vår Skaper og Fader.

Budet om livets ukrenkelighet står sentralt i "de ti bud" i Sinai-pakten (kfr. 2. Mos. 34,28). Først og fremst innebærer budet et forbud mot mord: "Du skal ikke slå i hjel" (2. Mos. 20,13); ikke la "en rettferdig og skyldfri mann miste livet" (2. Mos. 23,7). Men som det senere nedfelles i Israels lovgivning, betyr det også et forbud mot alle krenkelser mot nesten (kfr. 2. Mos. 21,12-27). Det må bemerkes at den oppmerksomhet som rettes mot og den bekreftelse av livets verdi som man finner i Det gamle testamente, ennå ikke har Bergprekenens forfinede trekk. Det kommer tydelig frem i enkelte aspekter ved den gjeldende straffelovgivningen, som kunne idømme alvorlige former for korporlig straff og også dødsstraff. Men det samlede budskap som Det nye testamente skal kunngjøre til fulle, er en kraftfull appell om respekt for det legemlige livs ukrenkelighet og personens integritet. Det kulminerer i det positive bud som pålegger oss å ta ansvar for vår neste som for oss selv: "Du skal elske din neste som deg selv" (3. Mos. 19,18).