41 Budet "Du skal ikke slå i hjel" inkluderes og uttrykkes mer fullstendig i det positive bud om å elske sin neste, og bekreftes på ny og med fornyet styrke av Herren Jesus. Når den rike unge mann spør ham: "Mester, hva godt må jeg gjøre for å oppnå det evige liv?", svarer Jesus: "Vil du virkelig gå inn til Livet, så hold budene" (Matt. 19,16,17). Og han siterer som det første av disse: "Du skal ikke slå i hjel" (Matt. 19,18). I Bergprekenen krever Jesus av disiplene at de skal vise en rettferdighet som overgår de skriftlærdes og fariseernes, også med henblikk på livet: "Dere har hørt det er sagt til deres forfedre: 'Du skal ikke slå i hjel', og den som slår i hjel, skal svare for det for retten. Men jeg sier dere, at enhver som blir arg på sin bror, skal svare for det for retten" (Matt. 5,21-22).

Gjennom ord og gjerninger forklarer Jesus i fortsettelsen hva budet om livets ukrenkelighet positivt krever: Disse krav gjaldt allerede i Det gamle testamente, hvor lovgivningen beskyttet og forsvarte det svake og utsatte liv: fremmede, enker, foreldreløse, syke og fattige i alminnelighet, inkludert barnet i morens mage (kfr. 2. Mos. 21,22, 22,21-26). Med Jesus får disse positive budene ny kraft og styrke og utlegges i bredden og i dybden: fra nødvendigheten av å ta omsorg for sin bror (enten det dreier seg om blodsbånd, om samme folk eller om fremmede som lever i Israel), til å bry seg om den fremmede, ja like til å elske ens fiender.

En fremmed er ikke fremmed for den som blir den nødstiltes neste. Lignelsen om den barmhjertige samaritan viser tydelig hvor langt ansvaret for nestens liv strekker seg (kfr. Luk. 10,25-37). Selv en fiende opphører å være fiende for det mennesket som har i oppdrag å elske ham (kfr. Matt. 5,38-48, Luk. 6,27-35), å gjøre godt mot ham (kfr. Luk. 6,27, 33, 35), og umiddelbart å svare på hans behov uten å vente noe igjen (kfr. Luk. 6,34-35). Denne kjærligheten når sitt høydepunkt når vi ber for våre fiender. Gjør vi det, er vi i overensstemmelse med Guds altomfattende kjærlighet: "Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere; slik at dere kan bli barn av deres Far i himlene, - han som lar sin sol gå opp over ond og god, og lar det regne både over rettferdig og synder" (Matt. 5,44-45, kfr. Luk 6,28,35).

Det dypeste nivå i Guds bud om å verne om menneskelivet er altså kravet om ærefrykt og kjærlighet til hvert menneske og hvert enkelt menneskes liv. Det er dette apostelen Paulus lærer de kristne i Roma: "Disse budene: 'Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære,' og hva andre bud der er, de kan jo alle sammenfattes i dette ene: 'Du skal elske din neste som deg selv'. For kjærligheten gjør ingen urett mot nesten. Så er da hele Loven oppfylt i kjærligheten" (Rom. 13,9-10).