59 Ved siden av moren befinner det seg også ofte andre personer som er med på å treffe avgjørelsen om abort. Det gjelder først og fremst barnets far som direkte kan presse kvinnen til abort, eller indirekte oppmuntre til det ved å la kvinnen stå alene med de problemer svangerskapet kan innebære:^[55] familien får derved et dødelig sår og profaneres i sin natur som kjærlighetens fellesskap og i sitt kall som "livets helligdom". Heller ikke kan man overse det press som kan komme fra familien i videre forstand og fra venner. Noen ganger er kvinnen utsatt for et så sterkt press fra omgivelsene at hun psykologisk sett føler seg tvunget til å ta abort: i slike tilfeller hviler det moralske ansvar tungt på dem som direkte eller indirekte utøver presset. Også leger og helsepersonell er ansvarlige når de stiller sin medisinske ekspertise til rådighet for å ta liv heller enn å fremme det.

Men ansvaret hviler også på lovgiverne som har fremmet og godkjent abortlover og det i en slik grad at det påligger ansvarlige i helsesektoren å sørge for at aborter skal kunne utføres. Et generelt og ikke mindre alvorlig ansvar ligger på dem som har bidratt til å fremme en uansvarlig holdning til seksualitet og til å svekke betydningen av moderskap, og videre, på dem som burde ha sørget for en effektiv familie- og sosialpolitikk som støtter opp under familien, især større familier og dem som har økonomiske vanskeligheter og problemer med oppfostringen. Endelig skal man heller ikke undervurdere det nettverk av medvirkende som omfatter internasjonale institusjoner, stiftelser og assosiasjoner som systematisk arbeider for legalisering og spredning av abort over hele verden. I så henseende blir abort noe mer enn et individuelt ansvar og noe mer enn en skade påført enkeltpersoner; abort antar en sosial dimensjon. Den er et ytterst alvorlig sår på samfunnet og kulturen, et sår som påføres av dem som skulle være samfunnets støtter og forsvarere. Som jeg skrev i mitt Brev til familiene, "vi står overfor en omfattende trusel mot livet: ikke bare det enkelte individs, men hele sivilisasjonens"^[56]. Vi står overfor en "syndens struktur" som retter seg mot det ufødte menneskeliv.