60 Noen mennesker søker å rettferdiggjøre abort ved å hevde at det befruktede egget inntil et visst tidspunkt ikke kan anses for å være et personlig menneskeliv. Men faktisk er det slik at "fra det øyeblikk et egg er befruktet, er det et påbegynt liv som verken er farens eller morens, men et nytt menneskeliv med sin egen utvikling. Det vil aldri bli menneske hvis det ikke allerede var menneske. Dette har alltid vært klart ... og moderne genetisk forskning bekrefter det. Den viser at programmet for hva dette levende vesen skal utvikle seg til, fra første øyeblikk er fastlagt: en person, en individuell person med visse allerede bestemte karaktertrekk. Befruktningen er starten på et nytt menneskeliv med et utall muligheter - muligheter og kapasiteter som trenger tid, lang tid, for å finne sin plass og utfolde seg".^[57] Selv om sjelens eller åndens nærvær ikke kan konstateres ved empiriske data, så gir resultatene av forskning på det menneskelige embryo "en verdifull indikasjon på hvordan man ved fornuftens hjelp kan erkjenne et personlig nærvær fra det øyeblikk et nytt liv tar til: hvordan skulle et menneskelig individ ikke være en menneskelig person?"^[58]

Videre er det som står på spill fra et moralsk standpunkt så viktig at bare muligheten for at man har med en menneskelig person å gjøre skulle være tilstrekkelig for å forby enhver inngripen som kunne føre til å avlive embryoet. Nettopp av denne grunn må resultatet av den menneskelige forplantning garanteres den ubetingede respekt som tilkommer mennesket i sin totalitet og legemlige og sjelelige enhet. Dette har Kirken alltid lært og fortsetter å lære uavhengig av alle vitenskapelige debatter og filosofiske forsikringer som læreembetet ikke uttrykkelig har forpliktet seg til: "Mennesket skal respekteres og behandles som en person fra befruktningsøyeblikket av; og skal fra samme øyeblikk tilkjennes menneskelige rettigheter hvor det uskyldige menneskes ufravikelige rett til liv er den fremste."^[59]