63 Denne moralske vurdering av abort må også anvendes på nyere former for inngrep på menneskelige embryoer, som, selv om målet i seg selv skulle være legitimt, medfører embryoets død. Det dreier seg om den eksperimentering på embryo som blir stadig mer utbredt innen biomedisinsk forskning og som i enkelte land allerede er legalisert. Selv om "man må anse inngrep på menneskelige embryoer som lovlige på betingelse av at de respekterer embryoets liv og integritet og ikke medfører urimelig risiko, men er ment å helbrede det, forbedre dets helsetilstand eller redde livet",^[74] så må det ikke desto mindre fastslås at bruk av menneskelige embryoer og fostre som objekt for eksperimentering er en krenkelse av deres verdighet som mennesker; de har rett til respekt på samme vis som barnet som allerede er født og enhver annen person.^[75]

Denne moralske fordømmelse omfatter også prosedyrer som benytter levende menneskelige embryoer og fostre som "biologisk materiale" eller som organ- og vevleverandør for transplantasjoner ved behandlingen av enkelte sykdommer. Embryoer og fostre kan noen ganger være "produsert" ved in vitro-fertilisering spesielt med dette for øye. Å ta uskyldig menneskeliv selv om hensikten er å hjelpe andre, er en totalt uakseptabel handling.

Særlig oppmerksomhet må kreves ved den moralske vurdering av teknikker for prenatal diagnostikk som gjør det mulig å oppdage avvik hos det ufødte barnet på et tidlig tidspunkt. På grunn av disse teknikkenes kompleksitet er det nødvendig med en omhyggelig vurdering. Disse teknikkene er moralsk akseptable så sant de ikke innebærer en urimelig risiko for barnet eller moren, og har til hensikt å få i gang en tidlig behandling eller være en hjelp til å kunne ta imot barnet på forsvarlig vis. Men siden mulighetene for prenatal behandling fortsatt er begrensede, hender det ikke sjelden at disse teknikkene brukes med tanke på å sortere ut barn med visse avvik, og fører til selektive aborter i en eugenisk mentalitets tjeneste. En slik holdning er skammelig og alltid klanderverdig, ettersom den måler menneskelivets verdi ved "normalitetens" og det fysiske velbefinnendes parameter og følgelig også åpner veien for å legitimere spedbarnsdrap og eutanasi.

Det mot og den sinnsro som så mange av våre handicappede brødre og søstre viser når de opplever å bli akseptert og elsket, er et talende vitnesbyrd om hva som gir livet dets virkelige verdi og gjør livet, selv under vanskelige livsbetingelser, verdifullt for en selv og andre. Kirken er nær de ektefeller som med uro og lidelse aksepterer å ta imot sterkt handicappede barn. Hun er også takknemlig overfor alle de familier som gjennom adopsjon tar imot barn som er forlatt av sine foreldre på grunn av uførhet eller sykdom.