79 Vi er et folk av livet fordi Gud i sin ubetingede kjærlighet har gitt oss Livets Evangelium som vi er frelst ved og som har omdannet oss. Vi er løskjøpt av "livets høvding" (Apg. 3,15) til prisen av hans kostbare blod (kfr. 1. Kor. 6,20, 7,23, 1. Pet. 1,19). Gjennom dåpens bad er vi innlemmet i ham (kfr. Rom. 6,4-5, Kol. 2,12) som grener som får næring og bærer frukt fra det ene tre (kfr. Joh. 15,5). Virkelig fornyet ved Åndens nåde, "som er Herre og livgiver", er vi blitt et folk for livet, og vi er kalt til å handle i overensstemmelse med det.

Vi er sendt: å stå i livets tjeneste er ikke et motiv for hovmod, men et oppdrag som fødes av bevisstheten om å være "et utvalgt folk som skal forkynne Guds storhet" (kfr. 1. Pet. 2,9). Kjærlighetens lov leder og støtter oss på veien: en kjærlighet som har Guds menneskevordne Sønn, "som ved sin død har gitt verden livet"^[102], som kilde og modell.

Vi er sendt som et folk. Å stå i livets tjeneste berører alle og enhver. Det er et i egentlig forstand "kirkelig" ansvar, som krever en samlet og generøs innsats fra alle medlemmer og på alle sektorer innen det kristne fellesskap. Dette felles engasjement verken fjerner eller svekker den enkeltes ansvar, for Herrens bud om å "være en neste" er rettet til hvert menneske: "Så gå du bort og gjør som han" (Luk. 10,37).

Sammen føler vi det maktpåliggende å forkynne Livets Evangelium, å feire det i liturgien og i hele vår eksistens, og å tjene det gjennom ulike initiativer og tiltak som støtter og fremmer livet.