96 Det første og grunnleggende skritt mot et kulturelt omslag består i dannelsen av samvittigheten og en bevisstgjøring om hvert menneskelivs uendelige og ukrenkelige verdi. Det er av største viktighet å gjenoppdage forbindelsen mellom liv og frihet. Dette er goder som ikke kan skilles fra hverandre: et av dem kan ikke krenkes uten at man også krenker det andre. Der er ingen sann frihet hvor livet ikke ønskes velkommen og elskes, og livet er ikke fullstendig uten frihet. Både livet og friheten har et første og spesifikt referansepunkt som knytter dem uløselig til hverandre: kallet til kjærlighet. Den kjærlighet, som uten forbehold gir seg selv,^[125] gir sann mening til menneskets liv og frihet.

For denne bevisstgjøringen er en gjenoppdagelse av det grunnleggende bånd som forener friheten med sannheten ikke mindre avgjørende. Som jeg allerede tidligere har sagt: når friheten løsrives fra objektiv sannhet, blir det umulig å begrunne personlige rettigheter på et solid, rasjonelt grunnlag. Veien ligger derimot åpen for et samfunn der individers hemningsløse vilje eller offentlige myndigheters drepende totalitarisme blir rådende.^[126]

Det er derfor av avgjørende betydning at mennesket erkjenner de uomtvistelige betingelser for sin egen eksistens: som skapning som har mottatt væren og liv fra Gud som en gave og en oppgave. Bare ved å akseptere denne medfødte avhengigheten kan mennesket fullt ut realisere sitt liv og sin frihet, og samtidig fullt og helt respektere ethvert annet menneskes frihet og liv. Her ser man ganske spesielt at "i sentrum av enhver kultur ligger den holdning som mennesket inntar overfor det største mysterium: Guds mysterium".^[127] Hvor Gud fornektes og menneskene lever som om Gud ikke fantes, eller ignorerer Guds bud, ender også menneskets verdighet og menneskelivets ukrenkelighet opp med å fornektes eller kompromitteres.