Livets Evangelium er til for hele det menneskelige samfunn

"Dette skriver vi til dere for at vår glede må bli full og hel" (1. Joh. 1,4)

101 "Dette skriver vi til dere for at vår glede må bli full og hel" (1. Joh. 1,4). Åpenbaringen av Livets Evangelium er et gode gitt oss for at vi skal dele det med alle mennesker: for at alle, menn og kvinner, skal ha samfunn med oss og med Treenigheten (kfr. 1. Joh. 1,3). Vår glede kunne aldri bli full og hel om vi forsømte å dele evangeliet med andre og beholdt det for oss selv.

Livets Evangelium er ikke eksklusivt rettet til troende, det er for alle. Spørsmål om vern og fremme av livet er ikke et kristent privilegium. Selv om kristne gjennom troen får opplysning og kraft, tilligger det enhver som samvittighetsfullt søker sannheten og som har omtanke for menneskets bestemmelse, å arbeide for det. Livet har avgjort en hellig og religiøs verdi, men dette er ikke på noen måte en realitet som ikke angår andre enn troende. Det dreier seg i virkeligheten om en verdi som ethvert menneske kan begripe ved fornuftens lys og som nødvendigvis angår hele verden.

Følgelig henstiller vi, "folk av livet og for livet", om at vårt engasjement tolkes rett og tas imot med sympati. Når Kirken erklærer at den ubetingede respekt for ethvert uskyldig menneskes rett til liv - fra unnfangelsen til naturlig død - er en av pilarene som vårt samfunn bygger på, så ønsker den bare "å fremme en menneskelig stat. En stat som ser det som sin fremste plikt å forsvare menneskets, især de svakestes, grunnleggende rettigheter".^[136]

Livets Evangelium er til for hele det menneskelige samfunn. Å aktivt handle i favør av livet, er å medvirke til en fornyelse av samfunnet gjennom å fremme det felles beste. Det er faktisk ikke mulig å fremme det felles beste uten å fremme og beskytte retten til livet, for på denne retten hviler og fra den avledes alle de andre menneskets umistelige rettigheter. Et samfunn har ikke et solid fundament, hvis det, til tross for at det bekrefter verdier som personens verdighet, rettferdighet og fred, allikevel motsier dette radikalt ved å akseptere eller tolerere ulike former for ringeakt eller krenkelser av menneskelivet, især når det er svakt eller marginalisert. Bare respekten for livet kan legge grunnen for og garantere samfunnets mest verdifulle og nødvendige goder, som demokrati og fred.

Faktisk kan der ikke være noe sant demokrati om man ikke anerkjenner hvert menneskes verdighet og respekterer dets rettigheter.

Man får heller ingen sann fred uten å forsvare og støtte livet. Som Paul VI bemerket: "Ethvert angrep mot livet er et angrep mot freden, spesielt hvis det berører menneskenes moralske adferd. (...) Men der hvor menneskerettighetene virkelig bekjennes og blir offentlig anerkjent og forsvart, vil freden bevirke en gledefylt og virksom atmosfære i samfunnets liv."^[137]

"Folket av livet" gleder seg over å kunne dele sitt engasjement med så mange andre. Måtte "folket for livet" stadig vokse i antall, og måtte en ny kjærlighetens og solidaritetens kultur utvikle seg til hele det menneskelige samfunns sanne vel.