Oppstandelsens herlighet

"Døden skal ikke lenger være til" (Åp. 21,4)

105 Engelens budskap til Maria ledsages av disse forsikrende ord: "Frykt ikke, Maria" og "ingenting er umulig for Gud" (Luk. 1,30-37). Hele jomfru-morens liv er gjennomtrengt av vissheten om Guds nærvær og hans kjærlighetsfulle forsyn. Det samme er sant for Kirken, som finner "et tilfluktssted" i ødemarken (Åp. 12,6), et sted for prøvelser, men også et sted hvor Guds kjærlighet til sitt folk ytrer seg (kfr. Hosea 2,15). Maria er et levende trøstens ord for Kirken i kampen mot døden. Ved å vise oss Sønnen, forsikrer Kirken oss at i ham er allerede dødens krefter overvunnet: "Død med liv i tvekamp stred som i under endte, da vår konge døden led, død til liv seg vendte."^[141]

Lammet som ble ofret og bærer lidelsens merker lever i oppstandelsens herlighet. Han alene er herre over historiens begivenheter: han åpner dens "segl" (Åp. 5,1-10) og forkynner livets makt over døden både i tiden og ut over den. I det "nye Jerusalem", den nye verden som menneskehetens historie strekker seg mot, skal "døden ikke lenger være til, heller ikke sorg eller jammer eller smerte, - alt det gamle er forbi" (Åp. 21,5).

Og vi, Guds folk på vandring, et folk av livet og for livet, vi finner vår vei i tillit til "en ny himmel og en ny jord" (Åp. 21,1), idet vi retter blikket mot henne som for oss er "et tegn på sikkert håp og fortrøstning".^[142]

Å, Maria, den nye verdens morgenrøde, alt levendes mor, deg betror vi livets sak: Se hen, å mor, til den talløse skare barn som hindres i å bli født, de fattige, som tvinges til et byrdefullt liv, til menn og kvinner som er ofre for brutal vold, gamle og syke som drepes av likegyldighet eller misforstått barmhjertighet. Tilskynd alle som tror på din Sønn å forkynne Livets Evangelium med besluttsomhet og kjærlighet til mennesker i vår tid. Gi dem nåde til å ta imot Evangeliet som en stadig ny gave, glede over å feire det med takknemlighet livet igjennom, og mot til å bære vitnesbyrd om det og sammen med alle mennesker av god vilje, besluttsomt å bygge en sivilisasjon hvor sannheten og kjærligheten råder, Gud Skaperen som elsker livet til lov og ære.

Gitt i Roma, ved St. Peter, den 25. mars 1995, festen for Herrens bebudelse, i det syttende år av mitt pontifikat.

Johannes Paul II