I enhet med alle Kirkens biskoper

5 Det ekstraordinære kardinalkonsistorium som var sammenkalt i Roma 4.-7. april 1991, arbeidet med problemer som truer menneskelivet i vår tid. Etter en inngående og detaljert diskusjon om de utfordringer hele menneskeheten og i særdeleshet det kristne fellesskap stilles overfor, ba kardinalene meg om igjen å bekrefte, med den autoritet som tilkommer Apostelen Peters etterfølger, menneskelivets verdi og ukrenkelighet i lys av de aktuelle omstendigheter og de angrep som rettes mot det i dag.

Som svar på denne oppfordring sendte jeg til pinse 1991 ut et brev til mine embetsbrødre, biskopene, og ba dem i den biskoppelige kollegialitets ånd, om å bistå meg i å utferdige et eget dokument.^[6] Jeg er meget takknemlig overfor alle de biskoper som svarte og gav meg verdifulle opplysninger, henstillinger og forslag. Derved bar de vitnesbyrd om et enstemmig ønske om å delta i Kirkens læremessige og pastorale misjon hva gjelder "Livets Evangelium".

Dette brevet ble skrevet like etter feiringen av hundreårsminnet for encyklikaen "Rerum Novarum", og jeg ønsker å gjøre oppmerksom på en slående analogi: "For hundre år siden var det arbeiderklassens fundamentale rettigheter det stod om, og Kirken gikk da modig ut til deres forsvar idet den forkynte arbeidernes ukrenkelige rettigheter. Når nå en annen kategori menneskers fundamentale rett til liv er truet, føler Kirken seg forpliktet til å tale med det samme mot på vegne av dem som ikke har noen stemme. Kirkens rop er det evangeliske rop i forsvar for verdens fattige, dem som er truet og foraktet, og hvis menneskerettigheter det øves vold imot."^[7]

Det eksisterer i dag store mengder svake og forsvarsløse mennesker, ufødte barn i særdeleshet, hvis fundamentale rett til liv blir tråkket ned. Når Kirken ikke kunne tie om den urettferdighet den var vitne til i forrige århundre, da kan den enda mindre tillate seg å tie i dag, når fortidens sosiale urettferdighet, som dessverre ennå ikke er overvunnet, i dag i mange deler av verden blir overgått av enda mer opprørende former for urettferdighet og undertrykkelse, selv om disse presenteres som fremskritt i retning av en ny verdensorden.

Denne encyklika som er frukten av et samarbeide med biskoper over hele verden, er derfor ment å være en klar og vektig bekreftelse av menneskelivets verdi og ukrenkelighet, og samtidig en direkte appell rettet til hver og en i Guds navn: respekter, beskytt, elsk og tjen livet, hvert menneskeliv! Bare slik vil dere finne rettferdighet, utvikling, sann frihet, fred og lykke!

Måtte disse ord nå ut til alle Kirkens sønner og døtre! Måtte de nå ut til alle mennesker av god vilje som er opptatt av menneskenes beste, det felles beste for samfunnet som helhet!