Vår tids trusler mot menneskelivet

Ved roten til volden mot livet

"Kain for løs på sin bror Abel og slo ham i hjel" (1. Mos. 4,8)

7 "For det er ikke Gud som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de levendes undergang. Gud skapte alle ting for at de skulle vare ved... Gud skapte mennesket til udødelighet, til et bilde av sitt eget evige vesen gjorde han det. Men djevelen unte oss ikke dette, og ved ham kom døden inn i verden. De som holder seg til ham, får lære døden å kjenne" (Visd. 1,13-14, 2,23-24).

Livets Evangelium, som første gang ble forkynt da Gud skapte mennesket i sitt bilde og ville gi det del i det fullkomne liv (kfr. 1. Mos. 2,7, Visd. 9,2-3), blir motsagt av dødens smertefulle erfaring som kaster en skygge av meningsløshet over menneskets eksistens. Døden kom inn i verden som et resultat av djevelens misunnelse (kfr. 1. Mos. 3,1.4-5) og ved våre første foreldres synd (kfr. 1. Mos. 2,17, 3,17-19). Døden kom inn på en voldelig måte ved at Abel ble drept av sin bror Kain: "Og mens de var der ute, for Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel" (1. Mos. 4,8).

Det første drap fremstilles i enkel klarhet over en side i 1. Mosebok; en side som har universell gyldighet og som ubønnhørlig og nedbrytende gjenfortelles daglig i menneskenes historie.

La oss sammen lese denne bibelske fortellingen som til tross for sin arkaiske struktur og radikale enkelhet, har mye å lære oss.

"Abel ble sauegjeter, Kain ble jordbruker. Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også frem offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, men Kain og hans gave enset han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg. Herren sa til Kain: "Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den."

Siden sa Kain til sin bror Abel: "Kom så går vi ut på marken!" Og mens de var der ute, for Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel. Da sa Herren til Kain: "Hvor er din bror Abel?" Han svarte: "Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?" Da sa Herren: "Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden! Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd! Når du dyrker marken, skal den ikke mer gi deg grøde. Hjemløs og fredløs skal du være på jorden." Da sa Kain til Herren: "Min straff er så stor at jeg ikke kan bære den. Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må gjemme meg for deg. Jeg blir hjemløs og fredløs på jorden, og den som finner meg, kommer til å slå meg i hjel." Men Herren sa til ham: "Nei! Slår noen Kain i hjel, skal det hevnes syv ganger." Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham. Så dro Kain bort fra Herren og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden" (1. Mos. 4,2-16).