8 Kain ble "brennende harm" og "stirret ned for seg" fordi "Herren så med velvilje på Abel og hans offergave". Den bibelske teksten sier ingenting om hvorfor Gud foretrekker Abels offer fremfor Kains. Den viser imidlertid tydelig at selv om Gud foretrekker Abels gave, så avbryter han ikke dialogen med Kain. Han formaner ham, minner ham på den frihet han har i møte med det onde: mennesket er på ingen måte forutbestemt til å gjøre det onde. Som Adam lar mennesket seg riktignok friste av syndens ondskapsfullhet som ligger rede som et vilt dyr til å smette inn i menneskets hjerte. Men Kain er fri overfor synden. Han kan og må overvinne den: "Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den." (1. Mos. 4,7)

Misunnelse og harme vinner over Herrens advarsel, og Kain går til angrep på sin egen bror og dreper ham. Som vi leser i Den Katolske Kirkes Katekisme: "Skriften viser i fortellingen om Kains drap på sin bror Abel at sinne og begjærlighet er tilstede i mennesket helt fra begynnelsen av som følge av den opprinnelige synd. Mennesket ble en fiende for sin like."^[10]

Bror dreper bror. Som det første brodermord er ethvert mord en krenkelse av det "åndelige" slektskap som forener menneskeheten i en stor familie^[11], der alle er like i et fundamentalt henseende: den samme personlige verdighet. Ikke sjelden krenkes også slektskapet av "kjøtt og blod", for eksempel når trusler mot livet utvikler seg i forholdet mellom foreldre og barn; hvor abort eller, i en enda videre familie- og slektssammenheng, eutanasi blir støttet eller praktisert.

Roten til ethvert voldelig angrep mot ens neste består i å gi etter for den ondes "logikk", den som "har vært en morder fra begynnelsen av" (Joh. 8,44). Som apostelen Johannes minner oss om: "For dette er det budskap dere har hørt fra begynnelsen av: At vi skal elske hverandre, og ikke ligne Kain, som var et barn av den Onde og som drepte sin bror" (1.Joh. 3,11-12). Brodermordet som fant sted ved historiens morgen, er et trist vitnesbyrd om hvordan ondskapen sprer seg i et utrolig tempo: menneskets opprør mot Gud i det jordiske paradis følges av menneskers dødelige kamp mot hverandre.

Etter drapet griper Gud inn for å hevne den døde. Når Gud spør om Abels skjebne, viser Kain ingen anger og ber ikke om unnskyldning, men svarer arrogant: "Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?" (1. Mos. 4,9). "Jeg vet ikke": Kain prøver å skjule forbrytelsen med en løgn. Dette var og er fremdeles tilfellet når ulike ideologier prøver å rettferdiggjøre og tilsløre de mest opprørende forbrytelser mot mennesker. "Skal jeg vokte min bror?": Kain vil ikke tenke på broren og nekter å akseptere det ansvar vi har for hverandre. Der er en slående parallell til vår tids tendens i retning av ikke å ville akseptere ansvaret for ens brødre og søstre. Symptomene er mangelen på solidaritet med samfunnets svakeste medlemmer - eldre, syke, innvandrere, barn - og den likegyldighet som ofte forekommer i relasjonene mellom verdens folk selv når det er tale om grunnleggende verdier som det å overleve, frihet og fred.