11 Her skal vi konsentrere oss om en annen kategori angrep, nemlig de som rettes mot livet i dets begynnelse og ved dets avslutning. Dette er angrep som kjennetegnes av helt nye trekk i forhold til tidligere og som reiser problemer av særlig alvorlig karakter: nemlig ved at disse angrepene i den kollektive bevissthet gradvis mister karakteren av å være "forbrytelser" og paradoksalt nok blir ansett for å la seg rettferdiggjøre i "rettighetenes" navn, og det i en slik grad at stater forventes å legalisere dem og gjøre dem tilgjengelige som frie helsetjenester. Dette er angrep som retter seg mot livet når det er på sitt svakeste og mest utsatte. Mindre alvorlig blir det ikke når man vet at disse angrepene finner sted innen og med medvirkning av familien - familien som i sin natur nettopp er kalt til å være "livets helligdom".

Hvordan har det kunnet bli slik? Mange forskjellige faktorer har spilt inn. Dypest sett dreier det seg om en kulturkrise som avføder en skeptisisme som gjennomsyrer selve grunnlaget for viten og etikk, som gjør det stadig vanskeligere å fatte meningen med mennesket, dets rettigheter og plikter. I tillegg kommer så flere eksistensielle og mellommenneskelige vanskeligheter som forsterkes i et sammensatt og uoversiktlig samfunn, hvor enkeltpersoner, par og familier ofte overlates til seg selv med problemene. Der er tilfeller av akutt fattigdom, angst og frustrasjon, og hvor kampen for å overleve medfører uutholdelige smerter og vold - ofte rettet mot kvinner, noe som gjør valget om å ville forsvare og fremme livet så krevende at det somme tider fører til heroisme.

Alt dette forklarer, ihvertfall til en viss grad, hvordan livets verdi forringes selv om ens overbevisning fortsatt holder livet for hellig og ukrenkelig. Det kan man konstatere ved det faktum at overgrep mot livet i dets tidligste og siste stadier omtales i en medisinsk språkbruk som "ufarliggjør" ugjerningen og bidrar til å ta oppmerksomheten bort fra den kjensgjerning at det er et menneskes rett til liv som står på spill.