12 Faktisk er det slik, at mens en del av vår tids moralske usikkerhet og forvirring kan forklares med mangfoldige og alvorlige sosiale problemer som i sin tur kan redusere enkeltpersoners subjektive ansvar, så befinner vi oss også konfrontert med en enda mer omfattende realitet som kan beskrives som en syndens struktur. Denne realitet kjennetegnes ved at det vokser frem en kultur som fornekter solidariteten og i mange henseender fremstår som en "dødskultur". Denne kulturen fremmes aktivt ved mektige kulturelle, økonomiske og politiske tendenser som representerer et utilitaristisk syn på samfunnet. Fra denne synsvinkel kan det være berettiget å tale om de mektiges krig mot de svake: liv som krever større omsorg, mer kjærlighet og hjelp, blir ansett for å være unyttig eller belastende, og søkes fornektet på en eller annen måte. Et menneske som på grunn av sykdom, handicap, eller helt enkelt ved sitt blotte nærvær, setter mer favorisertes velvære eller livsstil på prøve, har en tendens til å bli sett på som fiender som må avverges eller fjernes. Derved gis støtet til en "sammensvergelse mot livet". Denne sammensvergelsen angår ikke bare enkeltpersoner i deres forhold til andre - det være seg enkeltindivider, familier eller grupper av mennesker, men strekker seg langt ut over disse, like til å ødelegge og fordreie forholdet mellom folk og stater på verdensplan.