26 I realiteten finnes det tegn som peker hen mot denne seier i våre samfunn og kulturer selv om de er sterkt merket av "dødens kultur". Det ville derfor være å gi et ensidig bilde som kunne føre til gold motløshet, hvis fordømmelsen av truslene mot livet ikke ble fulgt av en presentasjon av de positive tegn som er i virksomhet i menneskehetens nåværende situasjon.

Dessverre er det ofte vanskelig å se og oppdage disse positive tegn, kanskje også fordi de ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet i media. Men hvor mange initiativer til hjelp og støtte for svake og forsvarsløse er det ikke som har sprunget og fortsetter å springe ut av kristne fellesskap og det sivile samfunn, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, gjennom enkeltpersoner, grupper, bevegelser og organisasjoner av ulike slag!

Der er fremdeles mange ektepar som i generøs ansvarlighet er rede til å akseptere barn som "ekteskapets fremste gave".^[21] Det mangler heller ikke familier som, ut over de krav som dagliglivet stiller, påtar seg ansvaret for barn som er forlatt, unge i vanskeligheter, handicappede, eldre mennesker som er overlatt til seg selv. Mange sentra til støtte for livet eller lignende institusjoner, støttes av enkeltpersoner og grupper som med beundringsverdig offervilje gir moralsk og materiell støtte til mødre i vanskeligheter som er fristet til å ta abort. I økende grad ser vi mange steder grupper av frivillige som er åpne for å ta imot mennesker i nød som trenger støttende omgivelser for å komme over destruktive vaner og på ny oppdage meningen med livet.

Medisinen fortsetter, takket være forskeres og legers innsats, å frembringe stadig mer effektive midler: behandling som tidligere var utenkelig, gir håp for fremtiden og blir i dag tilbudt ufødte, lidende og mennesker i akutte eller terminale sykdomsfaser. Forskjellige institusjoner og organisasjoner går inn for å bringe disse medisinske godene også til land som lider under fattigdom og endemiske sykdommer. På tilsvarende måte organiseres leger både på nasjonalt og internasjonalt nivå for å formidle øyeblikkelig hjelp til mennesker som blir berørt av naturkatastrofer, epidemier og krig.

Selv om man er langt fra en rettferdig internasjonal fordeling av medisinske ressurser, så må man allikevel erkjenne de tegn på solidaritet, på en prisverdig menneskelig og moralsk sensitivitet og respekt for livet som dette er uttrykk for.