| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] offersakrament 1 ofrer 1 ofte 13 og 809 også 73 øke 1 økende 3 | Frequency [« »] ----- ----- ----- 809 og 625 i 533 som 457 det | Ioannes Paulus PP. II Redemptor Hominis IntraText - Concordances og |
Chapter, Paragraph
1 I | I: Arv~Ærverdige brødre og kjære sønner og døtre! Hilsen 2 I | Ærverdige brødre og kjære sønner og døtre! Hilsen og den apostoliske 3 I | sønner og døtre! Hilsen og den apostoliske velsignelse.~ 4 I,1 | Jesus Kristus, er universets og historiens sentrum. Til 5 I,1 | Til ham går mine tanker og mitt hjerte i dette alvorsfulle 6 I,1 | verdens historie som Kirken og hele den menneskelige familie 7 I,1 | enkelt folk, nasjon, land og kontinent, selv om det alt 8 I,1 | en særlig måte vil vekke og fremkalle troens grunnsannhet 9 I,1 | Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig 10 I,1 | menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss.» 11 I,1 | oppslo sin bolig blant oss.» Og et annet sted: «Så høyt 12 I,1 | undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.» 13 I,1 | forventningstid: «Mange ganger og på mange måter talte Gud 14 I,1 | sitt Ord, som ble menneske og ble født av jomfru Maria. 15 I,1 | menneskslektens historie, og som menneske tok han del 16 I,1 | med sin evige kjærlighet og barmhjertighet, og med Guds 17 I,1 | kjærlighet og barmhjertighet, og med Guds fulle frihet. Og 18 I,1 | og med Guds fulle frihet. Og han har skjenket den med 19 I,1 | vi tenker på arvesynden og menneskenes synder gjennom 20 I,1 | villfarelser med intellekt, vilje og hjerte, da kan vi bare istemme 21 I,2 | Frelseren mine følelser og mine tanker vendte seg den 22 I,2 | mot Kristus, min Herre, og i fortrøstning til Kristi 23 I,2 | fortrøstning til Kristi og Kirkens mor aksepterer jeg 24 I,2 | jeg allerede har nevnt, og den tjeneste som er blitt 25 I,2 | valget som biskop av Roma og apostelen Peters etterfølger 26 I,2 | som pavene Johannes XXIII og Paul VI har etterlatt til 27 I,2 | hjelp.~Gjennom disse to navn og pontifikater er jeg forbundet 28 I,2 | apostoliske Stols tradisjon og med alle mine forgjengere 29 I,2 | forgjengere i det 20. århundre og de foregående århundrer. 30 I,2 | forbundet med den misjon og tjeneste som gir Peters 31 I,2 | i Kirken. Johannes XXIII og Paul VI betegner det stadium, 32 I,2 | som Kristus gav løfte om og som han sendte til sin Kirke, 33 I,2 | han sendte til sin Kirke, og av ubetinget lydighet mot 34 I,2 | da skal han vitne om meg. Og dere skal også vitne, for 35 I,2 | hva han hører skal han si. Og da skal han bære bud om 36 I,3 | Tillit til sannhetens og kjærlighetens Ånd~3. I full 37 I,3 | inn i Kirkens bevissthet og har slått dype røtter. Dette 38 I,3 | Vatikankonsil, sammenkalt og åpnet av Johannes XXIII 39 I,3 | åpnet av Johannes XXIII og senere avsluttet med et 40 I,3 | meg over hans dype visdom og hans mot, og også hans standhaftighet 41 I,3 | dype visdom og hans mot, og også hans standhaftighet 42 I,3 | også hans standhaftighet og tålmodighet i den vanskelige 43 I,3 | visste han å bevare ro og balanse, endog i de mest 44 I,3 | føre til større modenhet og fasthet for hele Guds folk 45 I,3 | fasthet for hele Guds folk og til klarere bevissthet om 46 I,3 | henvise til hans encyklika og slutte meg til den i dette 47 I,3 | nåværende pontifikat. Opplyst og styrket av den hellige Ånd 48 I,3 | Ånd lodder Kirken dypere og dypere både når det gjelder 49 I,3 | sitt guddommelige mysterium og sin menneskelige misjon, 50 I,3 | sin menneskelige misjon, og endog sin menneskelige svakhet. 51 I,3 | forståelse av seg selv er og må være den viktigste kilde 52 I,3 | igjen på sin side fremmer og styrker og utdyper dens 53 I,3 | side fremmer og styrker og utdyper dens selvforståelse. 54 I,3 | et sakrament eller tegn og et middel til inderlig forening 55 I,3 | inderlig forening med Gud, og til å forene hele menneskeslekten» ~~~~~~ 56 I,4 | dynamikk, så den bekjenner og forkynner den sannhet som 57 I,4 | er meddelt av Kristus hel og uforfalsket. Men åpenhet 58 I,4 | bevissthet om Kirkens egen natur og visshet om den sannhet om 59 I,4 | forståelse for Kristi Kirke, og ser hvor nødvendig den er 60 I,4 | menneskeheten med sin misjon og sine tjenester på de ulike 61 I,4 | angrepet dens institusjoner og strukturer, dens geistlighet 62 I,4 | strukturer, dens geistlighet og dens virksomhet. Det lå 63 I,4 | for den voksende kritikk, og vi er forvisset om at den 64 I,4 | dens menneskelige karakter og virksomhet, og at den alltid 65 I,4 | karakter og virksomhet, og at den alltid skal stille 66 I,4 | den opp å være konstruktiv og sann, og viser ikke kjærlighet 67 I,4 | være konstruktiv og sann, og viser ikke kjærlighet og 68 I,4 | og viser ikke kjærlighet og takknemlighet for den nåde 69 I,4 | vi har fått del i først og fremst og i fullt monn i 70 I,4 | fått del i først og fremst og i fullt monn i og gjennom 71 I,4 | fremst og i fullt monn i og gjennom Kirken. En slik 72 I,4 | for indre vanskeligheter og spenning. Men den er blitt 73 I,4 | kunne skjelne mellom godt og mindre godt, bedre i stand 74 I,4 | mennesker skal bli frelst og nå frem til å erkjenne sannheten» ~~~~~~ 75 I,5 | Kollegialitet og apostolat~5. Når det gjelder 76 I,5 | Når det gjelder tjeneste og apostolat står Kirken nå 77 I,5 | tolv med Peter som leder. Og han fornyer det kontinuerlig 78 I,5 | hele verden, i enhet med og under ledelse av Peters 79 I,5 | pontifikantene til Johannes Paul I og hans uverdige etterfølger, 80 I,5 | hjalp til å drive bort tvil og viste på samme tid den rette 81 I,5 | fornyelse både apostolisk og pastoralt. Samme linje ble 82 I,5 | år før pave Paul VI's død og som var viet katekesen. 83 I,5 | ennå ikke ferdigbehandlet og offentliggjort av den apostoliske 84 I,5 | Kirken over hele verden og kollegiale strukturer av 85 I,5 | de enkelte kirkeprovinser og land og disses virksomhet, 86 I,5 | enkelte kirkeprovinser og land og disses virksomhet, og mot 87 I,5 | land og disses virksomhet, og mot samarbeide mellom og 88 I,5 | og mot samarbeide mellom og innen enkelte bispedømmer. 89 I,5 | verdensomspennende fellesskap og i bevissthet om sin egen 90 I,5 | identitet. Slike strukturer og former for kollegialt samarbeid 91 I,5 | enkelte bispedømmer. Samarbeid og felles ansvar i samme ånd 92 I,5 | ansvar i samme ånd blir mer og mer alminnelig også blant 93 I,5 | utbredt også blant legfolk, og har styrket de organisasjoner 94 I,5 | med helt nye grunntrekk og utmerket dynamikk. Legfolk 95 I,5 | i samarbeid med prester og representanter for ordenssamfunn 96 I,5 | ordenssamfunn i bispedømmeråd og pastoralråd i menigheter 97 I,5 | pastoralråd i menigheter og bispedømmer.~Jeg må ha alt 98 I,5 | oppmuntre varmt alle mine brødre og søstre, og for å minnes 99 I,5 | alle mine brødre og søstre, og for å minnes med inderlig 100 I,5 | det annet Vatikankonsil og mine store forgjengere. 101 I,5 | symptomene på tvil, sammenbrudd og krise.~ 102 I,6 | Sekretariatet for Kristen Enhet og dets arbeid, og tok de første 103 I,6 | Kristen Enhet og dets arbeid, og tok de første vanskelige 104 I,6 | at vi har gjort faktiske og viktige fremskritt. Og én 105 I,6 | faktiske og viktige fremskritt. Og én ting er sikkert: Vi har 106 I,6 | arbeidet med iherdighet og konsekvens. Representanter 107 I,6 | for andre kristne kirker og samfunn har også engasjert 108 I,6 | alvor, iherdighet, ydmykhet og mot, og søke veier for å 109 I,6 | iherdighet, ydmykhet og mot, og søke veier for å komme hverandre 110 I,6 | komme hverandre nærmere og oppnå enhet. For i den situasjon 111 I,6 | situasjon hvor kristenheten og verden nå befinner seg, 112 I,6 | forvirring i spørsmål om tro og moral, og at de vil ende 113 I,6 | spørsmål om tro og moral, og at de vil ende i likegyldighet. 114 I,6 | liv krever en bevisst, dyp og ansvarlig tro. Sann økumenikk 115 I,6 | nærhet, villighet til dialog og utforskning av sannheten 116 I,6 | sannheten i full evangelisk og kristen forstand. Men det 117 I,6 | Kirken alltid har bekjent og lært. Til alle, uansett 118 I,6 | all menneskelig svakhet og alle feiltrinn i forgagne 119 I,6 | da den hellige Ånd talte og vi selv lyttet? Hvis vi 120 I,6 | nåde er jeg det jeg er, og den nåde han har vist meg, 121 I,6 | selvsagt på en annen måte og med rimelige endringer. 122 I,6 | religioner. Hender det ikke av og til at den faste tro hos 123 I,6 | sannheter som Gud har åpenbart og Kirken erklært, og være 124 I,6 | åpenbart og Kirken erklært, og være tilbøyelige til å lempe 125 I,6 | lempe på moralprinsippene og åpne veien for etisk ettergivenhet. 126 I,6 | undersøke ethvert system, og anerkjenne det som er rett. 127 I,6 | merkes i hele samfunnets liv og få sørgelige følger.~ 128 II,7 | har ført Kirken inn på, og som pave Paul VI pekte på 129 II,7 | ja til sitt kall i troens og lydighetens ånd. Hans kall 130 II,7 | hyrde for fårene i min kve. Og Kristus sa også til Peter: « 131 II,7 | Kristus sa også til Peter: «Og når du har vendt om, styrk 132 II,7 | spørsmål, kjære brødre, sønner og døtre, krever et fast og 133 II,7 | og døtre, krever et fast og vektig svar. Vårt svar må 134 II,7 | for vår tanke, vår vilje og vårt hjerte: Til Kristus, 135 II,7 | vesen kommer til uttrykk og blir bekreftet, hele tiden 136 II,7 | Han «ved hvem alt er skapt og ved hvem vi er til» han 137 II,7 | han som er både «veien og sannheten» og «oppstandelsen 138 II,7 | både «veien og sannheten» og «oppstandelsen og livet» 139 II,7 | sannheten» og «oppstandelsen og livet» Når vi ser ham, ser 140 II,7 | oss ved sin død på korset og derpå ved sin oppstigning 141 II,7 | Talsmannen skulle komme til oss og komme igjen og igjen som 142 II,7 | komme til oss og komme igjen og igjen som sannhetens Ånd 143 II,7 | ham er «alle visdommens og kunnskapens skatter» og 144 II,7 | og kunnskapens skatter» og Kirken er hans legeme» Ved 145 II,7 | et sakrament eller tegn, og middel til inderlig forening 146 II,7 | inderlig forening med Gud og til å forene hele menneskeslekten» 147 II,7 | forene hele menneskeslekten» Og opphavet til alt dette er 148 II,7 | Den leser dem om igjen og om igjen. Med den største 149 II,7 | til også av ikke-kristne. Og Kristi liv taler til mange 150 II,7 | kjærlighet som omfatter alle. Og hans død på korset taler, 151 II,7 | hans ufattelige lidelse og ensomhet. Kirken holder 152 II,7 | gjenoppleve hans død på korset og hans oppstandelse. Det er 153 II,7 | Kirken en «kilde til liv og hellighet» et sikkert tegn 154 II,7 | et sikkert tegn på nåde og forsoning med Gud, og et 155 II,7 | nåde og forsoning med Gud, og et løfte om evig liv. Kirken 156 II,7 | henter sin kraft fra det, og søker stadig veier for å 157 II,7 | nasjoner, nye generasjoner, og til hvert enkelt menneske. 158 II,7 | grunnprinsippet for dens liv og misjon.~ 159 II,8 | skaperverket åpenbart på en ny og herlig måte. Om denne sannhet 160 II,8 | har sitt utspring i visdom og kjærlighet. I Jesus Kristus 161 II,8 | forbindelse med Gud, visdommens og kjærlighetens kilde. Denne 162 II,8 | århundre til de overveldende og uttrykksfulle ord av hedningenes 163 II,8 | fremdeles stønner i fødselsveer» og «lengter etter å få se Guds 164 II,8 | selv på mangfoldige måter og i en grad som aldri før 165 II,8 | selv på mangfoldige måter, og i en grad som aldri før, 166 II,8 | om forurensing av natur og miljø i områder med hurtig 167 II,8 | erobringer på vitenskapens og teknikkens områder i tidligere 168 II,8 | stønner i fødselsveer» og lengter etter å få se Guds 169 II,8 | gjennom menneskets bevissthet og berørte dets indre mysterium, 170 II,8 | mysterium, det som i Bibelen og andre steder blir betegnet 171 II,8 | inn i menneskets mysterium og kom inn til dets hjerte 172 II,8 | åpenbare mysteriet om Faderen og hans kjærlighet kan Kristus, 173 II,8 | hvordan det selv er fullt ut, og belyse dets herlige kall.» 174 II,8 | belyse dets herlige kall.» Og konsilet fortsetter: «Han 175 II,9 | med Faderen. Det var han og han alene som virkelig imøtekom 176 II,9 | virkelig imøtekom Faderen og hans evige kjærlighet, den 177 II,9 | alle de skapte rikdommer og gjorde det «lite ringere 178 II,9 | skape det i Guds «bilde og lignelse» Kristus og han 179 II,9 | bilde og lignelse» Kristus og han alene stilte Gud Fader 180 II,9 | han alene stilte Gud Fader og Guds kjærlighet tilfreds, 181 II,9 | å bryte den første pakt og de senere pakter som Gud « 182 II,9 | senere pakter som Gud «igjen og igjen frembød for mennesket». 183 II,9 | dannet i Guds sønns bilde og bli Guds barn, som er kalt 184 II,9 | menneske, sønn av jomfru Maria og regnet som sønn av Josef 185 II,9 | kommer han hvert menneske nær og gir det den hellige Ånd, 186 II,9 | Faderen gir seg til kjenne og at den hellige Ånd blir 187 II,9 | meningen med Kristi kors og død og besegler frelsesmysteriet 188 II,9 | meningen med Kristi kors og død og besegler frelsesmysteriet 189 II,9 | som er «tro mot seg selv» og tro mot sin kjærlighet til 190 II,9 | større enn all synd, svakhet og«skapningens intethet». Den 191 II,9 | er villig til å oppreise og tilgi, alltid rede til å 192 II,9 | betegnet som barmhjertighet. Og i menneskehetens historie 193 II,9 | historie er denne kjærlighet og barmhjertighet blitt ikledd 194 II,9 | ikledd en menneskeskikkelse og har antatt et navn: Jesus 195 II,10 | uforstående overfor seg selv og dets liv blir uten mening. 196 II,10 | mennesket den storhet, verdighet og verdi som hører til dets 197 II,10 | mennesket på en ny måte og blir i en viss forstand 198 II,10 | ufullstendige, overfladiske og endog illusoriske normer 199 II,10 | sin uro, sin usikkerhet og endog sin svakhet og synd, 200 II,10 | usikkerhet og endog sin svakhet og synd, med sitt liv og sin 201 II,10 | svakhet og synd, med sitt liv og sin død. Det betyr også 202 II,10 | jeg, han må tilegne seg og oppta i seg inkarnasjonens 203 II,10 | oppta i seg inkarnasjonens og frelsens hele virkelighet 204 II,10 | vant så stor en frelse» og når Gud «gav sin enbårne 205 II,10 | undring over menneskets verdi og verdighet heter evangelium, 206 II,10 | Kirkens misjon i verden og kanskje særlig i verden 207 II,10 | også er en overbevisning og en visshet, er nær forbundet 208 II,10 | visshet, men på en skjult og mysteriøs måte gir den liv 209 II,10 | fulle verdighet tilbake.~Og dets liv i verden har fått 210 II,10 | påskemysteriet, gjennom korset og døden frem til oppstandelsen.~ 211 II,10 | fremste oppgave til alle tider og særlig i vår tid er å lede 212 II,10 | menneskehetens bevissthet og liv mot Guds mysterium. 213 II,10 | dets hjerte, samvittighet og livsførsel.~ 214 II,11 | grunnlag for Kirkens misjon og for kristendommen.~11. Det 215 II,11 | veldig arbeid i å utdype og fremme forståelsen av Kirken, 216 II,11 | forståelsen av Kirken, den fulle og altomfattende forståelse 217 II,11 | selvforståelse ved et effektivt og velvalgt middel, nemlig 218 II,11 | ateisme i ulike former, først og fremst ateisme programmert, 219 II,11 | programmert, organisert og strukturert som et politisk 220 II,11 | ikke-kristne religioner, og til slutt kristendommen 221 II,11 | for de åndelige verdier og den åndens forrang i menneskeslektens 222 II,11 | finner uttrykk i religion og dernest i moral, med direkte 223 II,11 | forskjellige. Mennesket søker Gud, og gjennom Gud også sin fulle 224 II,11 | som er felles for kristne og jøder. Man gav også uttrykk 225 II,11 | Vatikankonsil har Kirken og alle kristne nådd frem til 226 II,11 | mennesket Jesus Kristus, og for å bli åpenbart fortløpende 227 II,11 | gjennom alle tider. I Kristus og gjennom Kristus har Gud 228 II,11 | fullt ut for menneskeslekten og er kommet den nær. I og 229 II,11 | og er kommet den nær. I og gjennom Kristus har mennesket 230 II,11 | representerer som menneske. Og det har funnet meningen 231 II,11 | disipler, må derfor møtes og forenes rundt ham. Effektivt 232 II,11 | bli kjent med hverandre og for å fjerne hindringer 233 II,11 | må omfatte enkeltkirkenes og kirkesamfunnenes liv, tradisjon, 234 II,11 | liv, tradisjon, struktur og disiplin på forskjellige 235 II,11 | forskjellige områder. Men vi kan og må straks stå samlet og 236 II,11 | og må straks stå samlet og vise verden vår enighet 237 II,11 | forkynne Kristusmysteriet og frelsens guddommelige og 238 II,11 | og frelsens guddommelige og menneskelige dimensjon. 239 II,11 | hvert menneske har fått og vedvarende kan få i Kristus, 240 II,11 | nåde til å bli Guds barn og evne til å erkjenne sannheten 241 II,11 | Kristus er det faste punkt og sentrum i den misjon som 242 II,11 | alle ta del i denne misjon og samle all vår kraft om den, 243 II,11 | nødvendig enn noensinne, og til tross for motstanden 244 II,11 | mysterium som forbinder frelse og nåde med korset. Det var 245 II,11 | som vil røve det til seg» Og et annet sted: «Blant sine 246 II,11 | mange av i Kirkens historie og fremdeles ser i dag. Vi 247 II,11 | Kristus kjent for verden og hjelpe hver enkelt til å 248 II,11 | nålevende slektledd, våre brødre og søstre, folkeslagene, nasjonene, 249 II,11 | menneskeheten, utviklingsland og rike land, kort sagt, vi 250 II,11 | å bli kjent med Kristus og «Kristi uuttømmelige rikdom» 251 II,11 | denne rikdom er for alle og er alles eiendom.~ 252 II,12 | Kirkens misjon og menneskets frihet~12. I 253 II,12 | foreligger. Dette er apostolisk og misjonerende enhet, misjonerende 254 II,12 | misjonerende enhet, misjonerende og apostolisk enhet. Takket 255 II,12 | med den aktelse, respekt og skjønnsomhet som siden aposteltiden 256 II,12 | å nevne apostelen Paulus og for eksempel hans Areopagustale 257 II,12 | vedrørende de alvorligste og viktigste problemer. Det 258 II,12 | nedbrytende, den løfter opp og bygger videre, selv om praksis 259 II,12 | svart til dette høye ideal. Og vi vet at den omvendelse 260 II,12 | religionsfriheten, både første og annen del av dokumentet, 261 II,12 | Kirken satt som dens vokter og lærer. For å kunne vokte 262 II,12 | lærer. For å kunne vokte og lære den i dens helhet og 263 II,12 | og lære den i dens helhet og renhet er Kirken blitt lovet 264 II,12 | den første evangelist, og også til hans apostler, 265 II,12 | hans apostler, martyrer og bekjennere. Når Kristus 266 II,12 | bekjennere. Når Kristus og senere apostlene forkynte 267 II,12 | tanke, vilje, samvittighet og frihet samtidig som de opptrådte 268 II,12 | alt som de ulike systemer og enkeltpersoner anser og 269 II,12 | og enkeltpersoner anser og utgir for frihet. Derfor 270 II,12 | frihet, som er betingelse og grunnlag for menneskets 271 II,12 | lære sannheten å kjenne, og sannheten skal gjøre dere 272 II,12 | inneholder både et absolutt krav og en advarsel: Kravet om et 273 II,12 | betingelse for virkelig frihet, og en advarsel mot all frihet 274 II,12 | illusorisk, overfladisk og ensidig, all frihet som 275 II,12 | fulle sannhet om mennesket og verden. Fremdeles i dag, 276 II,12 | som beskjærer, reduserer og så å si kutter av denne 277 II,12 | menneskets sjel, hjerte og samvittighet. Takket være 278 II,12 | samvittighet. Takket være Kristus og gjennom Kristus er mange 279 II,12 | kommet frem til sann frihet og har lagt det for dagen endog 280 II,12 | Kristus har de ikke gitt og gir de ikke fremdeles!~Da 281 II,12 | for domstolen til Pilatus og ble forhørt av ham etter 282 II,12 | Dere vil kjenne sannheten, og sannheten vil gjøre dere 283 II,12 | være den trofaste talsmann og forsvarer for dem som lever « 284 II,12 | for dem som lever «i ånd og sannhet»? Slik som han uopphørlig 285 II,12 | skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere 286 II,12 | Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må gjøre 287 II,12 | ham, må gjøre det i ånd og sannhet.» ~~~~~~ 288 III | Det gjenløste menneske og dets situasjon i den moderne 289 III,13| erfaring som er i stadig og hurtig vekst, ser vi klarere 290 III,13| Kirken i vår tid må følge, og som Paul VI i sin visdom 291 III,13| prøve gjennom århundrer, og det er også fremtidens vei. 292 III,13| forening kan komme i stand og stadig bli fornyet. Kirken 293 III,13| sannheten om menneskene og verden slik den finnes i 294 III,13| i inkarnasjonsmysteriet og frelsesmysteriet, den får 295 III,13| forestillinger om verden og om regjeringsformer. Mot 296 III,13| begrenset målestokk kan være nær og i virksomhet. Jesus Kristus 297 III,13| fra den fylde av sannhet og kjærlighet som ble åpenbart 298 III,13| hans korte liv på jorden og hans enda kortere offentlige 299 III,13| vår vei «til Faderens hus» og veien til hvert menneske. 300 III,13| det menneskets timelige og evige velferd. Lydig mot 301 III,13| velferd. Lydig mot Kristus og i betraktning av det mysterium 302 III,13| livet i verden på alle måter og områder må bli brakt i « 303 III,13| menneskets opphøyede verdighet og et vern om den.» ~~~~~~Det gjelder 304 III,13| del i frelsesmysteriet, og med hver enkelt har Kristus 305 III,13| unnfanget i sin mors liv og født av sin mor, og blir 306 III,13| liv og født av sin mor, og blir i kraft av frelsesmysteriet 307 III,13| omsorg gjelder hele mennesket og er konsentrert om mennesket 308 III,13| virkelighet med Guds bilde og likhet intakt. Konsilet 309 III,13| Konsilet peker på dette faktum og minner om at «mennesket 310 III,13| utvalgt» av ham fra evighet av og kalt og bestemt til nåde 311 III,13| ham fra evighet av og kalt og bestemt til nåde og herlighet, 312 III,13| kalt og bestemt til nåde og herlighet, dette er «hvert 313 III,14| utvelgelse, kall, fødsel og død, frelse eller fortapelse, 314 III,14| eller fortapelse, er så nær og ubrytelig forbundet med 315 III,14| menneske. Han sa til mannen og kvinnen: «Legg den under 316 III,14| kvinnen: «Legg den under dere og ha herredømme over den.» 317 III,14| tilfelle med alt han er og gjør, med sin tanke og sin 318 III,14| er og gjør, med sin tanke og sin vilje, sin samvittighet 319 III,14| vilje, sin samvittighet og sitt hjerte. Fordi mennesket 320 III,14| livshistorie som er dets egen, og enda viktigere: Dets sjel 321 III,14| samsvar med sitt sinns åpenhet og også sine mange timelige 322 III,14| timelige behov for legeme og eksistens skriver hver enkelt 323 III,14| personlige historie, med bånd og kontakter, situasjoner og 324 III,14| og kontakter, situasjoner og sosiale strukturer som forbinder 325 III,14| jord, fra unnfangelsens og fødselens øyeblikk. Hans 326 III,14| øyeblikk. Hans bakgrunn og virkefelt er hans egen familie, 327 III,14| hans klan eller stamme) og hele menneskeheten. Mennesket 328 III,14| også. som samfunnsmedlem og medmenneske, dette menneske 329 III,14| menneske som er den første og viktigste vei for Kirken, 330 III,14| gjennom inkarnasjonsmysteriet og frelsesmysteriet.~Da det 331 III,14| stadige tilbøyelighet til synd og samtidig sin stadige higen 332 III,14| godhet, skjønnhet, rettferd og kjærlighet. Fra de ytre 333 III,14| videre til menneskets natur og indre virkelighet: «I mennesket 334 III,14| det lengsler uten grenser og kall til et høyere liv. 335 III,14| forskjellige retninger, og til å gi avkall på noen. 336 III,14| avkall på noen. I sin svakhet og synd gjør det ofte det det 337 III,14| det ofte det det ikke vil, og lar være å gjøre annet som 338 III,14| under indre splittelse, og dette er kilden til mange 339 III,14| dette er kilden til mange og store motsetninger i samfunnet.» ~~~~~~ 340 III,14| blitt gjenløst ved Kristus. Og Kristus er på en måte forenet 341 III,14| over det: «Kristus, død og oppstanden for alle, skjenker 342 III,14| alle mennesker - «lys og kraft til å svare på sitt 343 III,14| veien for dens daglige liv og virksomhet, for dens misjon 344 III,14| virksomhet, for dens misjon og arbeid, må Kirken av i dag 345 III,14| det som truer mennesket og alt som ser ut til å hindre 346 III,14| gjøre menneskelivet mer og mer menneskelig» for å bringe 347 III,15| redd for~15. Med klarsyn og myndighet har det 2. Vatikankonsil 348 III,15| tilpasse det «tidenes tegn» og forholdenes krav, som er 349 III,15| er under stadig endring og utvikler seg i bestemte 350 III,15| arbeid. Det gjelder håndens og enda mer tankens arbeid 351 III,15| enda mer tankens arbeid og viljens retning. Hva menneskets 352 III,15| Noe slikt kan skje hurtig og uten å kunne forutsees. 353 III,15| radikalt tilbake mot det selv, og da nettopp den del som i 354 III,15| produkt av dets begavelse og tiltaksevne. Mennesket er 355 III,15| dette kan bli et middel og redskap til en selvødeleggelse 356 III,15| kjente naturkatastrofer og ulykker i historien til 357 III,15| tilstand av uro, bevisst og ubevisst angst og trussel. 358 III,15| bevisst og ubevisst angst og trussel. Uroen forplanter 359 III,15| hele vår tids menneskehet og fremtrer i ulike former.~ 360 III,15| kommer fra mange kanter og varierer i styrke. I økende 361 III,15| lever på, krever fornuftig og ærlig planlegging. Utnyttelse 362 III,15| også for militære formål, og ukontrollert teknologi som 363 III,15| fremmedgjort overfor naturen, og fjerner seg fra den. Man 364 III,15| frembringer for omgående bruk og forbruk. Men det var Skaperens 365 III,15| skulle opptre som en klok og edel herre og vokter i sitt 366 III,15| som en klok og edel herre og vokter i sitt forhold til 367 III,15| sitt forhold til naturen, og ikke som en hensynsløs utbytter 368 III,15| som en hensynsløs utbytter og ødelegger.~Den teknologiske 369 III,15| Den teknologiske utvikling og samtidens sivilisasjon som 370 III,15| for en tilsvarende moralsk og etisk utvikling. For tiden 371 III,15| forelå i sine første uttrykk og ble åpenbart for oss på 372 III,15| først stille det viktigste og avgjørende spørsmål: Dette 373 III,15| mennesket som opphavsmann og initiativtaker, gjør det 374 III,15| særlig de mest trengende og de svakeste? Blir det mer 375 III,15| det mer innstilt på å gi og å hjelpe andre?~Dette spørsmål 376 III,15| aktivt vier seg utvikling og fremskritt. Når vi er vitne 377 III,15| fremskritt. Når vi er vitne til og deltagere i utviklingsprosessen, 378 III,15| overgi oss til oppstemthet og la oss rive med av begeistring 379 III,15| absolutt ærlighet, objektivitet og moralsk ansvarsfølelse må 380 III,15| menneskets situasjon i dag og i fremtiden. De teknologiske 381 III,15| erobringer som er gjort hittil og de som er planlagt for fremtiden, 382 III,15| med menneskets moralske og åndelige fremskritt? Har 383 III,15| Har mennesket utviklet seg og gjort fremskritt i sin menneskelighet, 384 III,15| eller er det gått tilbake og blitt forringet som menneske? 385 III,15| over det onde i mennesket og «i menneskets verden», som 386 III,15| som er en verden av godt og ondt i etisk forstand? Er 387 III,15| etisk forstand? Er det i og blant mennesker større nestekjærlighet, 388 III,15| tvert om blitt mer egoisme, og overdreven nasjonalisme 389 III,15| utover det man har rett til og har gjort seg fortjent til? 390 III,15| utnytte materiell fremgang og produksjonsteknologi for 391 III,15| jorden. Temaet utvikling og fremskritt er på alles lepper, 392 III,15| fremskritt er på alles lepper, og det opptar spalteplass i 393 III,15| spalteplass i alle aviser og andre publikasjoner på alle 394 III,15| fremkommer ikke bare forsikringer og trygghet, men også spørsmål 395 III,15| trygghet, men også spørsmål og synspunkter som røper engstelse 396 III,15| synspunkter som røper engstelse og uro. Det siste er ikke mindre 397 III,15| kunnskaps dialektiske natur, og enda mere med menneskenes 398 III,15| menneskelighet, som en viktig og selvfølgelig del av sin 399 III,15| menneskets fremtid på jorden og dermed for den kurs som 400 III,15| valgt for hele utviklingen og fremskrittet. Kirken finner 401 III,16| fra rettferdighetens krav og aller lengst fra nestekjærlighetens 402 III,16| forrang fremfor tingene, og åndens overhøyhet i forhold 403 III,16| nålevende filosof har sagt og som konsilet har erklært, 404 III,16| menneskelighet bli underlagt verden og selv bli gjenstand for manipulasjon, 405 III,16| gjennom produksjonssystemet og ved press fra massemediene 406 III,16| skjer i strid med hensikten og premissene til dens foregangsmenn. 407 III,16| drivkraften for alt liv og all sivilisasjon. Det dreier 408 III,16| hverdagslivets mange ulike tiltak. Og det står også om forutsetningene 409 III,16| politiske, økonomiske, sosiale og statlige liv.~Vi har dristet 410 III,16| langt fra rettferdighetens, og enda lenger fra nestekjærlighetens 411 III,16| velkjente kjensgjerninger og eksempler som ved mange 412 III,16| fra paver, fra konsilet og fra bispesynoden. Menneskets 413 III,16| overalt, forskjellene er mange og store. Forholdene har historiske 414 III,16| nødvendige for mennesker og hele samfunn i den rike 415 III,16| hele samfunn i den rike og høyt utviklede del av verden. 416 III,16| store grupper gjør det, og hvor mange mennesker dør 417 III,16| hver dag av underernæring og feilernæring. Hånd i hånd 418 III,16| mangel i betydelig grad, og at de blir drevet lenger 419 III,16| at de blir drevet lenger og lenger ut i fattigdom og 420 III,16| og lenger ut i fattigdom og nød.~Dette mønster og denne 421 III,16| fattigdom og nød.~Dette mønster og denne kontrast som vi kjenner 422 III,16| sist av Johannes XXIII og Paul VI I kjempemessig forstørret 423 III,16| lignelse om den rike mann og den fattige Lasarus Så utbredte 424 III,16| pengepolitiske, produksjonsmessige og kommersielle strukturer 425 III,16| er under politisk press, og det har vist seg at de er 426 III,16| påtrengende utfordringer og etiske krav i nåtiden. Med 427 III,16| ødelegges råstoffressursene og energireservene og naturmiljøet 428 III,16| råstoffressursene og energireservene og naturmiljøet blir satt på 429 III,16| skapt av det selv. Fattigdom og elendighet brer seg uten 430 III,16| med lidelse, frustrasjon og bitterhet som følge. ~~~~~~Vi 431 III,16| profitt på den ene side, og som må betale prisen ved 432 III,16| ved å bli påført skader og ulemper på den annen, denne 433 III,16| finner privilegerte klasser og rike land side om side med 434 III,16| side om side med fattigdom og elendighet. I de rike land 435 III,16| det opp gods i overflod, og misbruk av rikdommen blir 436 III,16| nevne inflasjonens feber og arbeidsiøshetens pest, symptomer 437 III,16| derfor dristige beslutninger og tiltak som svarer til menneskets 438 III,16| inspirere oss til å søke nye og mer egnede institusjoner 439 III,16| mer egnede institusjoner og virkemåte på ulike områder, 440 III,16| fordeling av rikdommen, og holde den under kontroll. 441 III,16| etterhvert få kjenne en reell og effektiv fremgang.~Den nødvendige 442 III,16| forvandling av sinn, vilje og hjerte. Oppgaven krever 443 III,16| innsats av enkeltpersoner og folk som frivillig arbeider 444 III,16| instinktet til å kjempe og herske, gjerne under påskudd 445 III,16| slike instinkter eksisterer og virker. For at en virkelig 446 III,16| instinktene bli kontrollert, ledet og behersket av de dypeste 447 III,16| menneskets sanne frihet, og som vil kunne sikre frihet 448 III,16| utvikling må stadig planlegges og gjennomføres, og drives 449 III,16| planlegges og gjennomføres, og drives slik at alle faktorer 450 III,16| utviklingen av hvert individ og hvert folk, slik min forgjenger 451 III,16| mennesket, splitter samfunnet, og det økonomiske fremskritt 452 III,16| egne garn av spenninger og overdrivelser.~Det er mulig 453 III,16| bekreftet ved kjensgjerninger og resultater som vi vanskelig 454 III,16| sikkert: Som utgangspunkt og grunnlag for en slik kjempemessig 455 III,16| nødvendig å vekke, akseptere og utdype en følelse av moralsk 456 III,16| mennesket må påta seg. Igjen og stadig gjelder det mennesket.~ 457 III,16| samvittighetsransakning for alle og enhver: «For jeg var sulten 458 III,16| enhver: «For jeg var sulten og dere gav meg ingenting å 459 III,16| fengsel, men dere kom ikke og så til meg.» Desto sterkere 460 III,16| tenker på de nye stater og nasjoner som er i ferd med 461 III,16| våkne til selvstendig liv, og vet at de ofte blir tilbudt 462 III,16| ofte blir tilbudt våpen og ødeleggelsesmidler i overflod 463 III,16| overflod i steden for brød og kulturell hjelp. De får 464 III,16| bruk i væpnede konflikter og kriger som ikke er nødvendige 465 III,16| rettferdige rettigheter og selvstyre, men snarere tjener 466 III,16| vår klode hvor fattigdom og sult råder, hurtig kunne 467 III,16| går til rustning for krig og ødeleggelse, var blitt brukt 468 III,16| våpen enn åndens, ordets og kjærlighetens, kan ikke 469 III,16| bønnfalle «begge parter» og med å be alle i Guds navn 470 III,16| med å be alle i Guds navn og i menneskets navn: Ikke 471 III,16| Forbered ikke ødeleggelsen og utslettelsen av mennesket! 472 III,16| mennesket! Tenk på deres brødre og søstre som lider sult og 473 III,16| og søstre som lider sult og lever i fattigdom! Respekter 474 III,16| Respekter hverandres verdighet og frihet!~ 475 III,17| et århundre med ulykker og katastrofer for mennesket, 476 III,17| øvet mye urettferdighet og brakt mange lidelser over 477 III,17| være å minnes, med aktelse og håp for fremtiden, den store 478 III,17| at menneskets objektive og ukrenkelige rettigheter 479 III,17| rettigheter er blitt definert og vedtatt, og medlemslandene 480 III,17| blitt definert og vedtatt, og medlemslandene forplikter 481 III,17| forpliktelse er akseptert og ratifisert av nesten alle 482 III,17| forutsetningene for nasjonal og internasjonal fred, slik 483 III,17| XXIII, det 2. Vatikankonsil og senere Paul VI. Til syvende 484 III,17| senere Paul VI. Til syvende og sist beror fred på respekt 485 III,17| menneskerettighetene blir krenket, og medfører enda alvorligere 486 III,17| bli kalt menneskevennlig. Og hvilket sosialt, økonomisk 487 III,17| konsentrasjonsleire, vold, tortur og diskriminering i mange former. 488 III,17| premisser, som underminerer og ofte opphever virkningen 489 III,17| målsetninger som moderne programmer og systemer bygger på. Derfor 490 III,17| programmene med de objektive og ukrenkelige menneskerettigheter 491 III,17| av programmer, systemer og styreformer nettopp ut fra 492 III,17| også samfunnets velferd, og må være den viktigste målestokk 493 III,17| alle programmer, systemer og styreformer. I motsatt fall 494 III,17| diktatur, nykolonialisme og imperialisme, som er en 495 III,17| diktaturet til en fryktelig krig og katastrofe. Tilsynelatende 496 III,17| var spørsmål om et gode, og at partiet var blitt identifisert 497 III,17| innskrenket borgernes rettigheter, og nektet å anerkjenne de ukrenkelige 498 III,17| menneskerettserklæringen og godtagelsen av dens «bokstav» 499 III,17| tider er «ånden» i samfunnet og det offentlige liv smertelig 500 III,17| overfor vedkommende samfunn og menneskets historie faller