Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |      kronologiske nøyaktighet, nærmer vi oss det årstall som på en særlig
 2  I,1  |                og oppslo sin bolig blant oss.» Og et annet sted: «Så
 3  I,1  |           tidenes ende, har han talt til oss gjennom Sønnen» gjennom
 4  I,1  |               først av. Han har skjenket oss denne dimensjon en gang
 5  I,1  |               lykkelige synd, - som vant oss så stor en Frelser.» ~~~~~~
 6  I,3  |         selvforståelse. Paul VI etterlot oss et vitnesbyrd om en overmåte
 7  I,3  |               som smertet ham, lærte han oss en fryktløs kjærlighet til
 8  I,6  |                 engasjert seg sammen med oss, noe vi er dem hjertelig
 9  I,6  |                 misjon. Pave Paul VI gav oss sitt personlige eksempel.
10  I,6  |                slik den ble åpenbart for oss for kort tid siden under
11  I,6  |              ville vi motsi sannheten om oss selv, den sannhet som apostelen
12 II,7  |                årtusen skal kunne bringe oss nærmere ham som Skriften
13 II,7  |                 Faderen Han måtte gå fra oss ved sin død på korset og
14 II,7  |              Talsmannen skulle komme til oss og komme igjen og igjen
15 II,8  |               Kristus Hvordan stiller vi oss i det 20. århundre til de
16 II,8  |            uforlignelig verdighet også i oss, ved det faktum at han tok
17 II,8  |                  Frelser, virkelig en av oss, lik oss i alle ting bortsett
18 II,8  |                  virkelig en av oss, lik oss i alle ting bortsett fra
19 II,11 |                  moderne verden, men for oss blir den bare klarere i
20 II,11 |                  barn» Vi tar gjerne til oss denne kritikk. Vi ønsker
21 II,12 |                enhet kan vi sammen nærme oss den storslåtte arv av åndelige
22 II,12 |                 Sammen kan vi også nærme oss alle kulturer, alle ideologier,
23 II,12 |          betydning av Kirken. Vi vet med oss selv at den sannhet som
24 II,12 |               selv at den sannhet som er oss åpenbart av Gud, pålegger
25 II,12 |                åpenbart av Gud, pålegger oss en forpliktelse. Særlig
26 III,13|         virksomhet. Jesus Kristus kommer oss nær med kraft fra den fylde
27 III,15|              virksomhet slår tilbake mot oss selv. Noe slikt kan skje
28 III,15|              uttrykk og ble åpenbart for oss på de første sider av I.
29 III,15|                  kan vi ikke bare overgi oss til oppstemthet og la oss
30 III,15|                oss til oppstemthet og la oss rive med av begeistring
31 III,15|              ansvarsfølelse må vi stille oss de viktige spørsmål om menneskets
32 III,15|          publikasjoner på alle språk. La oss ikke glemme at under dette
33 III,16|             statlige liv.~Vi har dristet oss til å karakterisere menneskets
34 III,16|                  som ikke kan la noen av oss likegyldig. Den person som
35 III,16|                vid forstand må inspirere oss til å søke nye og mer egnede
36 III,16|               gjelder det mennesket.~For oss kristne blir ansvaret særlig
37 III,17| menneskerettighetene krenket. Vi ser for oss konsentrasjonsleire, vold,
38 III,17|                 menneskets vel, eller la oss si personens vel, i det
39 IV,18 |                   nødvendigvis kort, får oss til å vende våre tanker
40 IV,18 |          Augustin nevner den: «Du skapte oss for deg selv, Herre, og
41 IV,18 |                  her den hellige Ånd til oss uten stans, og Ånden virker
42 IV,18 |                virker sønnens sinnelag i oss og viser oss veien til Faderen.
43 IV,18 |                  sinnelag i oss og viser oss veien til Faderen. Vår tid
44 IV,18 |             forstår vi at hver enkelt av oss må ta del i denne misjon
45 IV,19 |           inngydt i menneskets ånd, gjør oss delaktige i kunnskapen om
46 IV,19 |                 for å bringe den nærmere oss selv og andre. Den har en
47 IV,20 |             motta eukaristien forener vi oss med Kristus i himmelen og
48 IV,20 |                er ved det han har frelst oss, slik at vi «er kjøpt, og
49 IV,20 |                vår ånd at hver enkelt av oss har adgang til forsoningens
50 IV,20 |                  har som Guds sønn brakt oss forsoning med Gud, og han
51 IV,20 |                  virksom realitet iblant oss gjennom Kirkens tjeneste.~
52 IV,20 |                 fordi Gud hengir seg til oss med grenseløs tillit i dette
53 IV,20 |                   Den Kristus som innbyr oss til eukaristiens feiring
54 IV,20 |               samme Kristus som formaner oss til bot og gjentar sitt «
55 IV,20 |                 stadig på nytt bestreber oss på omvendelse, da vil heller
56 IV,20 |                på en så viktig måte gjør oss delaktige i Kristi gjerning
57 IV,20 |           grenser, vekker den en trang i oss mennesker som er underlagt
58 IV,20 |                   få møte hver enkelt av oss i dette sentrale øyeblikk
59 IV,21 |                 må vi ha herredømme over oss selv, være i besittelse
60 IV,21 |            Vatikankonsil holder frem for oss et fullstendig bilde av
61 IV,21 |             nevnt og som Pius XII minnet oss om i så vakre ord er Kirken
62 IV,21 |                  pålegger hver enkelt av oss å følge Kristi eksempel
63 IV,21 |                 personlig har forpliktet oss til ved Guds nåde for å
64 IV,21 |                 sakrament, forplikter vi oss med vitende og vilje til
65 IV,21 |                leve i sølibat. Enhver av oss må derfor gjøre alt han
66 IV,21 |               som Jesus Kristus har gitt oss sitt eksempel og det vakreste
67 IV,21 |                 Hans Kirke som består av oss alle, er «for mennesker»
68 IV,21 |             nåden som han har vunnet for oss. Det vil si, vi kan utvikle
69 IV,21 |                 sanne vel. Kristus lærer oss at dens beste bruk er kjærlighet,
70 IV,21 |              frihet har Kristus frigjort oss» og fortsetter han å frigjøre
71 IV,21 |                fortsetter han å frigjøre oss. Her er kilden hvor Kirken
72 IV,22 |                 fylde av liv er også for oss mennesker. Følgelig blir
73 IV,22 |                disipler, ønsker å forene oss med henne på en særlig måte.
74 IV,22 |                 særlig behov for å vende oss til Kristus, som er Kirkens
75 IV,22 |                Vi tror at ingen kan føre oss inn i de guddommelige og
76 IV,22 |        kjærlighet nærmere hver enkelt av oss og får uttrykksformer som
77 IV,22 |                  Kirken må gå. Når vi er oss bevisst at alle disse veier
78 IV,22 |                  mor i himmelen, må vise oss sin godhet og vie seg til
79 IV,22 |                  At hun må be sammen med oss som utgjør Kirken, hennes
80 IV,22 |                 Ånd som blir utgytt over oss og derved bli Kristi vitner «