Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |         kontinent, selv om det alt blir gjort anstrengelser for
 2  I,5  |          felles ansvar i samme ånd blir mer og mer alminnelig også
 3  I,5  |       eksisterer, samtidig som nye blir skapt, ofte med helt nye
 4  I,6  |         betyr på ingen måte at man blir usikker i sin egen tro eller
 5 II,7  |        vesen kommer til uttrykk og blir bekreftet, hele tiden må
 6 II,7  |        detalj i hans liv. Hans ord blir lyttet til også av ikke-kristne.
 7 II,7  |    befaling, han som er vår Herre, blir eukaristien feiret uopphørlig.
 8 II,8  |            Bibelen og andre steder blir betegnet som dets «hjerte».
 9 II,9  |       kjenne og at den hellige Ånd blir utgytt, forklarer meningen
10 II,9  |      åpenbaring av Guds kjærlighet blir også betegnet som barmhjertighet.
11 II,10 |       overfor seg selv og dets liv blir uten mening. Her ligger
12 II,10 |         mennesket på en ny måte og blir i en viss forstand skapt
13 II,10 |             det glade budskap. Den blir også kalt kristendom. Denne
14 II,11 |           i dialog». Før en dialog blir en samtale, må oppmerksomheten
15 II,11 |             Sannheten om mennesket blir tillagt stor betydning i
16 II,11 |        moderne verden, men for oss blir den bare klarere i lyset
17 II,12 |   omvendelse eller forvandling som blir påbegynt ved misjonens arbeid,
18 II,12 |           annen del av dokumentet, blir derfor tillagt stor betydning
19 II,12 |           overbevisende måte. Slik blir menneskets verdighet selv
20 II,12 |           utgir for frihet. Derfor blir Kirken ved sitt guddommelige
21 III,13|         liv og født av sin mor, og blir i kraft av frelsesmysteriet
22 III,15|     betydning at det ganske enkelt blir fratatt den person som produserer
23 III,15|           verden under seg hvorfor blir den vendt mot det selv?
24 III,15|          dets naturlige miljø. Man blir fremmedgjort overfor naturen,
25 III,15|          de aller viktigste sider? Blir mennesket virkelig et bedre
26 III,15|          trengende og de svakeste? Blir det mer innstilt på å gi
27 III,15|         til å stille seg, siden de blir stilt mer eller mindre direkte
28 III,15|            dermed for den kurs som blir valgt for hele utviklingen
29 III,16|           betydelig grad, og at de blir drevet lenger og lenger
30 III,16|    energireservene og naturmiljøet blir satt på spill. Mennesket
31 III,16|          alltid mennesket. Dramaet blir så alvorlig fordi man finner
32 III,16|            og misbruk av rikdommen blir årsak til mange onder. I
33 III,16|           solidaritet. Altfor ofte blir frihet forvekslet med trangen
34 III,16|     Populorum Progressio». Isolert blir økonomisk fremskritt en
35 III,16|          det økonomiske fremskritt blir til slutt fanget i sine
36 III,16|         mennesket.~For oss kristne blir ansvaret særlig klart når
37 III,16| selvstendig liv, og vet at de ofte blir tilbudt våpen og ødeleggelsesmidler
38 III,17|           når menneskerettighetene blir krenket, og medfører enda
39 III,17|            dag hvor ikke mennesket blir stilt i forgrunnen, selv
40 III,17|          alle slike forutsetninger blir menneskerettighetene krenket.
41 III,17|       bokstav» betyr at dens «ånd» blir etterlevd overalt. Det oppstår
42 III,17|        egen skjebne. Den hensikten blir ikke virkeliggjort når vi
43 III,17|             i steden for at makten blir utøvd ved faktisk deltagelse
44 III,17|            på at deres rettigheter blir respektert. Det motsatte
45 III,17|      rettferdig praksis.~Med rette blir religionsfrihet og samvittighetsfrihet
46 III,17|            Det er det dokument som blir kalt «Dignitatis Humanae»
47 III,17|          troende i Prinsippet bare blir tålt, eller behandlet som
48 III,17|         har hendt.~Selv om det her blir i korthet, må dette emnet
49 III,17|           først og fremst fordi vi blir ledet av tro på den frelsende
50 III,17|            sammen med alle dem som blir utsatt for diskriminering
51 III,17|         retten til religionsfrihet blir respektert, er en av de
52 IV,18 |          bli Guds barn.» Mennesket blir forvandlet i sitt indre
53 IV,18 |          og varer for alltid. Slik blir da Åndens kraft, Åndens
54 IV,18 |           Kirkens synlige grenser. Blir kanskje ikke dette bekreftet
55 IV,18 |            Lumen Gentium» hvor det blir erklært at Kirken er «et
56 IV,18 |            Kirkens liv. For når vi blir klar over at vi har del
57 IV,19 |          allmene kunnskaper stadig blir utvidet og dertil differensiert,
58 IV,20 |       frelsesgjerning. Denne kraft blir uttrykt og bevart i sakramental
59 IV,20 |        dåpens mysterium. Ved dåpen blir vi «begravet» med Kristus
60 IV,20 |           Ånds gave. Gjennom Ånden blir det guddommelige liv, det
61 IV,20 |            for Faderen. Men alltid blir vi forenet med ham gjennom
62 IV,20 |            barn» ved å få sønnekår blir vi også i likhet med ham «
63 IV,20 |            ord som stadig om igjen blir uttalt ved eukaristifeiringen
64 IV,20 |         legemes og blods sakrament blir feiret, da må hele storheten
65 IV,20 |       Kristus virkelig tilstede og blir tatt imot, sjelen blir fylt
66 IV,20 |          og blir tatt imot, sjelen blir fylt av nåde, og det blir
67 IV,20 |          blir fylt av nåde, og det blir gitt løfte om evig herlighet
68 IV,20 |      gjelder gudstjenesten. Og det blir desto mer en plikt fordi
69 IV,20 |          en helt særlig måte. Slik blir eukaristien og boten to
70 IV,21 |          Ved å delta i hans misjon blir vi i sannhet Guds folk.
71 IV,21 |          den helt særegne nåde som blir gitt til hver enkelt person
72 IV,21 |          lignelse». Frihetens gave blir fullt ut virkeliggjort når
73 IV,21 |           han sender det til. Slik blir den satt ut i livet av menn
74 IV,21 |     sekularinstituttene.~I vår tid blir det stundom hevdet, om ikke
75 IV,22 |            oss mennesker. Følgelig blir Kirken en kirke av virkelig
76 IV,22 |            mennesker først når den blir ett med alle frelsesmysteriets
77 IV,22 |       Menneskene har liv fordi det blir gitt dem innenfra ved sannhetens
78 IV,22 |      samfunn.~Vi gjør det fordi vi blir drevet av en dyp trang til
79 IV,22 |          motta den hellige Ånd som blir utgytt over oss og derved