Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |          Bortsett fra alle rettelser når det gjelder den kronologiske
 2  I,1  |        skjenket den med generøsitet. Når vi tenker på arvesynden
 3  I,1  |         gjennom hele deres historie, når vi tenker på deres villfarelser
 4  I,2  |             sende ham til dere.» Men når Talsmannen kommer, han som
 5  I,2  |             fra begynnelsen av.» Men når han kommer, sannhetens Ånd,
 6  I,3  |            de mest kritiske øyeblikk når Kirken syntes å bli rystet
 7  I,3  |         Kirken dypere og dypere både når det gjelder sitt guddommelige
 8  I,4  |             bør føre en samtale med. Når jeg i dag henviser til dette
 9  I,5  |        Kollegialitet og apostolat~5. Når det gjelder tjeneste og
10  I,5  |             av den apostoliske Stol.~Når vi taler om nye uttrykksformer
11  I,6  |           enheten uten å bli motløse når vi møter de vanskeligheter
12  I,6  |      mennesker som har villet snu om når de har stått overfor vanskeligheter,
13 II,7  |           den nye pave må stille seg når han sier ja til sitt kall
14 II,7  |       Kristus sa også til Peter: «Og når du har vendt om, styrk dine
15 II,7  |              oppstandelsen og livet» Når vi ser ham, ser vi Faderen
16 II,8  |          vært gjort i dette århundre når det gjelder menneskets herredømme
17 II,9  |            guddommelige dimensjon~9. Når vi tar opp denne vektige
18 II,9  |             til synd for vår skyld.» Når han har «gjort til synd»
19 II,10 |             være i sin Skapers øyne, når det «vant så stor en frelse»
20 II,10 |           vant så stor en frelse» og når Gud «gav sin enbårne sønn»
21 II,11 |              vise verden vår enighet når det gjelder å forkynne Kristusmysteriet
22 II,12 |              martyrer og bekjennere. Når Kristus og senere apostlene
23 III,13|            hvert enkelt menneske~13. Når vi trenger inn i Jesu Kristi
24 III,13|            ofte er langt borte, også når Kirken bare i begrenset
25 III,14|            hovedvei som Kirken må ta når den skal utføre sin misjon.
26 III,14|              helst unntagelse, endog når mennesket selv ikke er klar
27 III,15|        Kristus har gjort dem så vâre når det gjelder alle problemer
28 III,15|             utvikling og fremskritt. Når vi er vitne til og deltagere
29 III,16|           blir ansvaret særlig klart når vi minnes den siste dommens
30 III,16|              virker en slik advarsel når vi tenker på de nye stater
31 III,17|         iustitiae pax». Krig oppstår når menneskerettighetene blir
32 III,17|              alvorligere krenkelser. Når de krenkes i fredstid, er
33 III,17|             at «bokstaven» kan drepe når den står isolert, bare «
34 III,17|              blir ikke virkeliggjort når vi er vitne til at en bestemt
35 III,17|             av førsterangs betydning når det gjelder fremskritt for
36 III,17|        oppfattes som berettiget bare når den viser respekt for de
37 III,17|            bli helt ut virkeliggjort når alle borgere er sikre på
38 III,17|         fordommer og urettferdighet. Når vi avstår fra å gå i detalj
39 IV,18 |              med sin natur og misjon når den trenger inn til dybdene
40 IV,18 |              guddommelige virkninger når den vender seg til mennesket,
41 IV,18 |             og samvittighetens røst. Når Kirken søker å se mennesket
42 IV,18 |        Kristus Herren kaller den til når han sier: «Menneskesønnen
43 IV,18 |            gavn for Kirkens liv. For når vi blir klar over at vi
44 IV,19 |       sannhetens guddommelige opphav når han som profet og lærer
45 IV,19 |         samme absolutte troskap både når den lærer og når den bekjenner
46 IV,19 |        troskap både når den lærer og når den bekjenner sin tro. Troen
47 IV,19 |              Derfor er det nødvendig når Kirken bekjenner og lærer
48 IV,19 |            Kristi profetiske misjon. Når teologene som tjenere for
49 IV,19 |     intellegas». Det fungerer riktig når teologene søker å tjene
50 IV,19 |           Vatikankonsil minnet om. ~~~~~~Når menneskenes allmene kunnskaper
51 IV,19 |         fravike enheten som grunnlag når det gjelder læren om tro
52 IV,19 |           sannheten, uansett område. Når de underviser andre, kan
53 IV,20 |            kristnes sakramentale liv når sitt høydepunkt og sin fylde
54 IV,20 |     demonstrere dette søskenforhold. Når Herrens legemes og blods
55 IV,20 |            sin århundrelange praksis når det gjelder botens sakrament,
56 IV,20 |   eukaristiens og botens Kirke. Bare når man ser dens liv og arbeid
57 IV,21 |              nådens frelsende virke. Når vi har dette samfunn av
58 IV,21 |            prestevielsens sakrament. Når vi i den latinske Kirke
59 IV,21 |          blir fullt ut virkeliggjort når et menneske helt gir seg
60 IV,21 |          mener at mennesket er fritt når det bruker friheten etter
61 IV,21 |             er friheten en gave bare når vi vet å bruke den bevisst
62 IV,21 |             tjener for menneskeheten når den vokter denne sannhet
63 IV,21 |             og en moden holdning, og når den forkynner denne gave
64 IV,22 |              skjenker vår tiltro~22. Når jeg nå ved åpningen av dette
65 IV,22 |              levende mennesker først når den blir ett med alle frelsesmysteriets
66 IV,22 |       forstår vi bedre hva det betyr når vi sier at Kirken er mor.
67 IV,22 |           forstår også hva det betyr når vi sier at Kirken trenger
68 IV,22 |              veier som Kirken må gå. Når vi er oss bevisst at alle
69 IV,22 | vanskeligheter som hoper seg opp, og når vi ser alle oppgavene underveis,
70 IV,22 |      sluttfase av det annet årtusen. Når jeg ender disse betraktninger