Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |       Guds folk som lever spredt, men ujevnt fordelt helt ut til
 2  I,1  |          fedre gjennom profetene. Men nå, ved tidenes ende, har
 3  I,1  |           av millioner mennesker, men var på samme tid den Ene.
 4  I,2  |        ikke bare å fortsette det, men i en viss forstand å ta
 5  I,2  |          jeg sende ham til dere.» Men når Talsmannen kommer, han
 6  I,2  |          meg fra begynnelsen av.» Men når han kommer, sannhetens
 7  I,4  |       Kristus hel og uforfalsket. Men åpenhet mot verden må være
 8  I,4  |         dere hører, er ikke mitt, men min Fars - han som har sendt
 9  I,4  |          store krav til seg selv. Men kritikk må også ha rimelige
10  I,4  |        ikke en tjenende holdning, men er snarere uttrykk for et
11  I,4  |       vanskeligheter og spenning. Men den er blitt styrket mot
12  I,6  |      vilje ved flere anledninger, men på en særlig måte uttrykte
13  I,6  |        gir uttrykk for sin frykt. Men også i denne forbindelse
14  I,6  |   evangelisk og kristen forstand. Men det hverken betyr eller
15 II,8  |       skapt av Gud for menneskene men da synden kom, ble den «
16 II,8  |        den «underlagt intetheten» Men «så høyt elsket Gud verden
17 II,10 |           ikke skulle gå fortapt, men få «det evige liv i eie»! ~~~~~~
18 II,10 |        rot er den troens visshet, men på en skjult og mysteriøs
19 II,11 |       tidligere tider var ukjent, men som er typisk for vår tid,
20 II,11 |          på forskjellige områder. Men vi kan og må straks stå
21 II,11 |   betydning i vår moderne verden, men for oss blir den bare klarere
22 II,12 |         som ikke er av mennesker, men av Gud («Min lære stammer
23 II,12 |        lære stammer ikke fra meg, men fra ham som har sendt meg»
24 III,13|         det «abstrakte» menneske, men det virkelige, «konkrete», «
25 III,14|          som selv stendig person, men også. som samfunnsmedlem
26 III,15|        person som produserer det. Men det kan også vendes mot
27 III,15|       ikke alt eller mesteparten, men en del av det kan slå radikalt
28 III,15|       ikke bare for industrielle, men også for militære formål,
29 III,15|         omgående bruk og forbruk. Men det var Skaperens vilje
30 III,15| menneskets skapelse er beskrevet. Men fremskrittet må likevel
31 III,15|         mange måter utvilsomt ja. Men hvordan forholder det seg
32 III,15|         forsikringer og trygghet, men også spørsmål og synspunkter
33 III,16|         tid med store fremskritt. Men den er også en tid med trusler
34 III,16|           har historiske årsaker, men også sterke etiske virkninger.
35 III,16|       sine mest nødvendige behov, men også etterhvert få kjenne
36 III,16|         virker etter sin hensikt. Men det må skje i et vidt perspektiv
37 III,16|        kan gå nærmere inn på her. Men en ting er sikkert: Som
38 III,16|        ingenting å spise - naken, men dere gav meg ikke klær -
39 III,16|        meg ikke klær - i fengsel, men dere kom ikke og så til
40 III,16|         rettigheter og selvstyre, men snarere tjener en eller
41 III,16|          nye anklager mot Kirken. Men Kirken, som ikke råder over
42 III,17|           ødeleggelser materielt, men også moralsk, kanskje aller
43 III,17|         gjenstand for forandring. Men selv uten slike sammenligninger
44 III,17|    virkelig elsker rettferdighet. Men den vet at «bokstaven» kan
45 III,17|          fra den teologiske side, men også fra naturrettens synspunkt,
46 IV,18 |           svinne bort og gå tapt, men vare evig. Faderen har lovet
47 IV,18 |           ut over tidens grenser, men samtidig tenke med kjærlighet
48 IV,18 |        ikke har lov å sløse bort, men stadig må øke. Vår Herre
49 IV,18 |        kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.» Kirken
50 IV,19 |         dere hører, er ikke mitt, men min Fars, han som har sendt
51 IV,19 |         og herlighet, den er dyp, men samtidig enkel. Vår kjærlighet
52 IV,19 |           i dette veldige arbeid. Men man kan ikke fravike enheten
53 IV,19 |         dere hører, er ikke mitt, men min Fars, han som har sendt
54 IV,19 |       Guds sannhet deles av alle, men på forskjellig måte. Hva
55 IV,20 |          i sin Herres evangelium. Men ved en ydmyk holdning, full
56 IV,20 |          vår hjelper for Faderen. Men alltid blir vi forenet med
57 IV,20 |           eukaristiske mysterium. Men vi kan likevel si med sikkerhet
58 IV,20 |        som ikke bare er en plikt, men fremfor alt en klar nådegave
59 IV,20 |      eldste tradisjoner i Kirken. Men vi kan ikke glemme at omvendelse
60 IV,20 |   forskjellige livsforhold i dag. Men det er sikkert at Kirken
61 IV,21 |           andre konsildokumenter. Men et trekk som synes å skille
62 IV,21 |          ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene». I lys
63 IV,21 |     forstand ved å «være tjener», men å «være tjener» krever så
64 IV,21 |         prestenes plass i Kirken, men også om legfolkets, om hierarkiets
65 IV,21 |        hvilket som helst samfunn. Men disse kategorier er utilstrekkelige.
66 IV,21 |     personlig» side og dimensjon. Men tross alt det ufullkomne
67 IV,21 |        art og fra synodenes side. Men det er en sannhet vi alltid
68 IV,22 |           en mor, til alle tider, men særlig i vår tid. Vi skylder
69 IV,22 |        menneskeslektens historie. Men Maria, Kristi mor, har også
70 IV,22 |      tiden etter hans himmelfart. Men først og fremst ber jeg