Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |         liturgiens ord i undring over hans generøsitet: «O, lykkelige
 2  I,2  |        apostelen Peters etterfølger i hans Stol.~Jeg valgte de samme
 3  I,2  |           pavedømmets historie. Siden hans pontifikat varte bare i
 4  I,2  |             av ubetinget lydighet mot hans Ånd. Natten før han led,
 5  I,3  |               avgjørelser ut i livet. Hans virksomhet hadde jeg selv
 6  I,3  |         stadighet undret jeg meg over hans dype visdom og hans mot,
 7  I,3  |              over hans dype visdom og hans mot, og også hans standhaftighet
 8  I,3  |           visdom og hans mot, og også hans standhaftighet og tålmodighet
 9  I,3  |               konsilet som falt under hans pontifikat. Som rormann
10  I,3  |              La meg først henvise til hans encyklika og slutte meg
11  I,3  |            ting som kom til å utgjøre hans pontifikat, ofte ting som
12  I,5  |              bare en ny dimensjon til hans eget pontifikat, det fikk
13  I,5  | pontifikantene til Johannes Paul I og hans uverdige etterfølger, helt
14  I,6  |                vi ville ikke oppfylle hans siste vilje. Har vi lov
15  I,6  |              vi ikke hadde tillit til hans nåde, da ville vi motsi
16 II,7  |            troens og lydighetens ånd. Hans kall svarer til den befaling
17 II,7  |     kunnskapens skatter» og Kirken er hans legeme» Ved sitt forhold
18 II,7  |           holder ikke opp å lytte til hans ord. Den leser dem om igjen
19 II,7  |       rekonstruerer den hver detalj i hans liv. Hans ord blir lyttet
20 II,7  |               hver detalj i hans liv. Hans ord blir lyttet til også
21 II,7  |               som et menneske. Det er hans liv som taler, hans gode
22 II,7  |            Det er hans liv som taler, hans gode gjerninger, hans troskap
23 II,7  |          taler, hans gode gjerninger, hans troskap mot sannheten, hans
24 II,7  |           hans troskap mot sannheten, hans kjærlighet som omfatter
25 II,7  |      kjærlighet som omfatter alle. Og hans død på korset taler, det
26 II,7  |              korset taler, det vil si hans ufattelige lidelse og ensomhet.
27 II,7  |           aldri opp med å gjenoppleve hans død på korset og hans oppstandelse.
28 II,7  |     gjenoppleve hans død på korset og hans oppstandelse. Det er dette
29 II,7  |             om evig liv. Kirken lever hans mysterium. Den henter sin
30 II,8  |               mysteriet om Faderen og hans kjærlighet kan Kristus,
31 II,9  |          virkelig imøtekom Faderen og hans evige kjærlighet, den Fader
32 II,9  |          åpenbarte på skapelsens dag. Hans kjærlighet viker ikke tilbake
33 II,9  |              ikke tilbake for noe som hans rettferdighet krever. Derfor: «
34 II,10 |               historie, med andre ord hans rett til borgerskap i verdens
35 II,12 |      apostelen Paulus og for eksempel hans Areopagustale i Aten Den
36 II,12 |               evangelist, og også til hans apostler, martyrer og bekjennere.
37 III,13|             ble åpenbart i ham, tross hans korte liv på jorden og hans
38 III,13|           hans korte liv på jorden og hans enda kortere offentlige
39 III,14|  unnfangelsens og fødselens øyeblikk. Hans bakgrunn og virkefelt er
40 III,14|              bakgrunn og virkefelt er hans egen familie, samfunnet
41 III,14|               med dets ulike forhold, hans egen nasjon eller folk (
42 III,14|               folk (kanskje fremdeles hans klan eller stamme) og hele
43 III,16|           jorden å «legge under seg». Hans første budskap ble bekreftet
44 III,16|            Kristi kongelige funksjon, hans «munus regale». Menneskets
45 IV,18 |            menneske ved å være lem på hans mystiske legeme mottar i
46 IV,18 |               indre ved Kristi kraft, hans kraft er opphav til et nytt
47 IV,18 |             Kristi trefoldige misjon, hans trefoldige embede som prest,
48 IV,19 |              Gud. Den er vårt svar på hans åpenbarte ord. Derfor er
49 IV,20 |               den kraft som utgår fra hans frelsesgjerning. Denne kraft
50 IV,20 |             også skal bli delaktige i hans oppstandelse som Apostelen
51 IV,20 |      sakrament en stadig fornyelse av hans offer, det offer av seg
52 IV,20 |               forenet med ham gjennom hans offer. Det er ved det han
53 IV,20 |               en feiring til minne om hans død på korset prisen for
54 IV,20 |   forkynnergjerning, innledningen til hans evangelium, var disse: «
55 IV,20 |     prestelige gjerning forbundet med hans offer, hans hengivelse til
56 IV,20 |             forbundet med hans offer, hans hengivelse til Faderen.
57 IV,20 |         hengivelse til Faderen. Fordi hans hengivelse er uten grenser,
58 IV,21 |              fremhevet. Ved å delta i hans misjon blir vi i sannhet
59 IV,21 |       mystiske legeme». Å være lem på hans legeme forutsetter et særlig
60 IV,21 |              Følg meg». På en måte er hans oppfordring rettet til hvert
61 IV,21 |               I det minste bærer alle hans uutslettelige merker i sin
62 IV,21 |             det vakreste forbilde på. Hans Kirke som består av oss
63 IV,22 |               liv, og det i overflod. Hans egen fylde av liv er også
64 IV,22 |             blitt kjent viden om. For hans uverdige etterfølger må
65 IV,22 |          gjøre seg ved begynnelsen av hans tjeneste som pave. På grunn
66 IV,22 |        Gjennom Maria, vår mor, kommer hans kjærlighet nærmere hver
67 IV,22 |             sitt daglige liv. Gjennom hans mors nærvær får Kirken visshet
68 IV,22 |               Jerusalem i tiden etter hans himmelfart. Men først og