Chapter,  Paragraph

 1  I,3  |        til klarere bevissthet om vår frelsesbringende misjon,
 2  I,3  |        nye bevissthet i Kirken i vår tid som første tema i sin
 3  I,4  |          måte.~Paul VI fortjener vår takknemlighet. Samtidig
 4  I,6  |         Kristi vilje, han som er vår Herre. Jesus selv erklærte
 5  I,6  |       kanskje ikke ha tillit til vår Herres nåde, slik den ble
 6  I,6  |        ovenfor, må også brukes i vår virksomhet for å komme nærmere
 7 II,7  |          svar. Vårt svar må bli: Vår sjels higen går i en retning,
 8 II,7  |           den eneste retning for vår tanke, vår vilje og vårt
 9 II,7  |    eneste retning for vår tanke, vår vilje og vårt hjerte: Til
10 II,7  |        vårt hjerte: Til Kristus, vår Frelser, mot Kristus, menneskenes
11 II,7  |          er han selv, han som er vår Frelser.~Kirken holder ikke
12 II,7  |        egen befaling, han som er vår Herre, blir eukaristien
13 II,9  |       den levende Guds sønn, ble vår forsoning med Faderen. Det
14 II,9  |       har Gud gjort til synd for vår skyld.» Når han har «gjort
15 II,10 |       til alle tider og særlig i vår tid er å lede menneskenes
16 II,11 |    ukjent, men som er typisk for vår tid, nemlig ateisme i ulike
17 II,11 |        stå samlet og vise verden vår enighet når det gjelder
18 II,11 |         tillagt stor betydning i vår moderne verden, men for
19 II,11 |        denne misjon og samle all vår kraft om den, siden den
20 II,11 |        til å møte mer motstand i vår tid enn noen gang tidligere,
21 II,12 |         ikke nødvendigvis i ord. Vår tid synes å ha særlig behov
22 II,12 |  menneskene i alle tider, også i vår egen, med de samme ord: «
23 III,13|    klarere de veier som Kirken i vår tid må følge, og som Paul
24 III,13|  utvikling går stadig fortere. I vår tid synes den særlig å gi
25 III,13|          for Kirken. Han selv er vår vei «til Faderens hus» og
26 III,13|        fire milliarder som bebor vår planet, har fått del i dette
27 III,15|        at de indirekte følger av vår virksomhet slår tilbake
28 III,15|        forskjellig måte til hele vår tids menneskehet og fremtrer
29 III,16|    Fremskritt eller trussel?~16. Vår tid, vår generasjons tid
30 III,16|      eller trussel?~16. Vår tid, vår generasjons tid som nærmer
31 III,16|          til dens foregangsmenn. Vår tids omsorg for mennesket
32 III,16|        vet alle at de områder på vår klode hvor fattigdom og
33 III,17|        folket. Dette er viktig i vår tid med dens veldige økning
34 IV,18 |         det dypest menneskelige, vår søking etter sannhet, det
35 IV,18 |         bort, men stadig må øke. Vår Herre Jesus sa: «Den som
36 IV,18 |     viser oss veien til Faderen. Vår tid har en særlig hunger
37 IV,19 |         han som har sendt meg» I vår Mesters erklæring merker
38 IV,19 |         dyp, men samtidig enkel. Vår kjærlighet og vår streben
39 IV,19 |         enkel. Vår kjærlighet og vår streben etter å forstå sannheten
40 IV,20 |    jorden, han som trer frem som vår hjelper for Faderen. Men
41 IV,20 |        prisen betalt». Prisen på vår frelse er et ytterligere
42 IV,20 |          verdi i Guds øyne og på vår verdighet i Kristus. For
43 IV,20 | vitnesbyrd i den hellige Ånd til vår ånd at hver enkelt av oss
44 IV,20 |         død på korset prisen for vår frelse. I eukaristien berører
45 IV,20 |          som om han ser bort fra vår menneskelige svakhet, vår
46 IV,20 |        vår menneskelige svakhet, vår uverdighet, vanens makt,
47 IV,20 |    kjærlighet» og i sannhet bli «vår sjels liv». På den annen
48 IV,20 |         å forsterke dette kall i vår sjel på en helt særlig måte.
49 IV,20 |         Frelseren selv.~Kirken i vår tid samler seg på en særlig
50 IV,21 |          slikt herredømme mulig. Vår deltagelse i Kristi «kongelige
51 IV,21 |          grad har innvirkning på vår nestes liv og på hele samfunnet.
52 IV,21 |       Det vil si, vi kan utvikle vår natur og bli modne mennesker.
53 IV,21 |        av sekularinstituttene.~I vår tid blir det stundom hevdet,
54 IV,22 |                                  Vår mor som vi skjenker vår
55 IV,22 |          Vår mor som vi skjenker vår tiltro~22. Når jeg nå ved
56 IV,22 |     Dersom vi innser at dette er vår oppgave, da forstår vi bedre
57 IV,22 |         alle tider, men særlig i vår tid. Vi skylder fedrene
58 IV,22 |          Også alle vi som utgjør vår tids slektsledd av Kristi
59 IV,22 |       liv i eie». Gjennom Maria, vår mor, kommer hans kjærlighet