Chapter,  Paragraph

 1  I,3  |       forståelse av seg selv er og må være den viktigste kilde til
 2  I,4  |             Men åpenhet mot verden må være organisk forbundet med bevissthet
 3  I,4  |           denne forståelse vist seg å være sterkere enn de kritiske
 4  I,4  |               Ellers holder den opp å være konstruktiv og sann, og
 5  I,5  |  Kollegialitetsprinsippet viste seg å være særlig betydningsfullt i
 6  I,5  |        strukturer av denne art skulle være i funksjon. De skulle arbeide
 7  I,6  |               I motsatt fall ville vi være troløse mot Kristi ord,
 8  I,6  |        åpenbart og Kirken erklært, og være tilbøyelige til å lempe
 9  I,6  |               grenser. Det er edelt å være innstilt på å forstå enhver
10 II,7  |               vil i lang tid fremover være de veier vi alle må følge..
11 II,7  |             evige livs ord.» ~~~~~~Det må være ham vi søker gjennom Kirkens
12 II,7  |          bekreftet, hele tiden må det være ham vi har som mål, han «
13 II,7  |          blant dere, skulle min tanke være Jesus Kristus, naglet til
14 II,10 |            Hvor dyrebart mennesket må være i sin Skapers øyne, når
15 II,11 |             higen, selv om veiene kan være forskjellige. Mennesket
16 II,11 |             ser i dag. Vi vil bevisst være med i den store misjon å
17 II,12 |              apostolisk enhet. Takket være denne enhet kan vi sammen
18 II,12 |               og samvittighet. Takket være Kristus og gjennom Kristus
19 II,12 |            Holder han noensinne opp å være den trofaste talsmann og
20 III,13|               begrenset målestokk kan være nær og i virksomhet. Jesus
21 III,14|              det det ikke vil, og lar være å gjøre annet som det egentlig
22 III,15|            Mennesket av i dag synes å være truet av hva det selv produserer,
23 III,16|              verden synes i sannhet å være langt fra de objektive moralnormer,
24 III,16|              meget « å ha mer» som «å være mer» Mens menneskets herredømme
25 III,16|           virkelig human økonomi skal være mulig, må disse instinktene
26 III,16|            kjærlighetens, kan ikke la være å forkynne «budskapet -
27 III,17|             kan vi ihvertfall ikke la være å minnes, med aktelse og
28 III,17|              alle stater. Dette burde være en garanti for at menneskerettighetene
29 III,17|              i mange former. Dette må være en følge av andre premisser,
30 III,17|           Derfor vil det nødvendigvis være en plikt stadig å revidere
31 III,17|             samfunnets velferd, og må være den viktigste målestokk
32 III,17|            folket som utgjør den, får være herre og hersker over sin
33 IV,18 |               at hvert menneske ved å være lem på hans mystiske legeme
34 IV,18 |           frelsesmysterium, må Kirken være nær forenet med hvert enkelt
35 IV,18 |              vi også bedre hva som må være gjenstand for tjeneste fra
36 IV,19 |              Kirken sammen med ham. Å være ansvarlig for denne sannhet
37 IV,19 |        mangfold hva metoder angår kan være tillatt og endog ønskelig
38 IV,19 |     læreautoriteten. Alle teologer må være helt på det rene med hva
39 IV,20 |              har vært og fortsatt vil være det klareste tegn på søskenforholdet
40 IV,20 |               herlighet Det må derfor være en selvfølgelig plikt å
41 IV,20 |               biskoper og prester, må være årvåkne og kjenne ansvar
42 IV,20 | omvendelseshandlingen i siste instans være en beslutning hos den enkelte.
43 IV,20 |      forbereder Herrens gjenkomst, må være eukaristiens og botens Kirke.
44 IV,21 |         holdning er det bare mulig å «være konge» i egentlig forstand
45 IV,21 |              egentlig forstand ved å «være tjener», men å «være tjener»
46 IV,21 |               å «være tjener», men å «være tjener» krever så mye åndelig
47 IV,21 |              må betegnes med ordene: «være konge». For å kunne tjene
48 IV,21 |             herredømme over oss selv, være i besittelse av de holdninger
49 IV,21 |            Kristi mystiske legeme». Å være lem på hans legeme forutsetter
50 IV,21 |              i Guds folks samfunn kan være med og bygge opp Kristi
51 IV,21 |              Prester og ordensfolk må være trofaste mot dette prinsipp.
52 IV,21 |               kan for ved Guds nåde å være takknemlig for denne gave
53 IV,21 |            mennesket er og alltid vil være «veien» for Kirkens daglige
54 IV,22 |            all tjeneste i Kirken, det være seg apostolisk, pastoral,
55 IV,22 |             etterfølger må det derfor være tillatt å vende seg til
56 IV,22 |         særegne nåde som følger det å være Guds mor, ligger nettopp
57 IV,22 |               enkelt. Derfor må Maria være med på alle de veier som