Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |           hvilket merke året 2000 vil etterlate på historiens
 2  I,1  |   historiens ansikt eller hva det vil bringe for hvert enkelt
 3  I,1  |         jordens ytterste grenser, vil det bli året for et stort
 4  I,1  |     årstall som på en særlig måte vil vekke og fremkalle troens
 5  I,2  |        det stadium, det trinn jeg vil fortsette fra inn i fremtiden,
 6  I,2  |          med Johannes Paul I. Jeg vil la meg lede av grenseløs
 7  I,3  |          det håp at Kirken alltid vil stå støtt som en klippe.
 8  I,4  |    formidle frelse til alle: Gud «vil at alle mennesker skal bli
 9  I,6  |         om tro og moral, og at de vil ende i likegyldighet. Det
10  I,6  |        moralprinsippene går tapt, vil det fort merkes i hele samfunnets
11 II,7  |           i sin første encyklika, vil i lang tid fremover være
12 II,7  |           menneskenes Frelser. Vi vil vende blikket mot ham, for
13 II,7  |          død på korset taler, det vil si hans ufattelige lidelse
14 II,10 |          Kristus. Jesus.» Den som vil forstå seg selv fullt ut,
15 II,11 |       rettes mot «den andre», det vil si mot den person vi ønsker
16 II,11 |        rike, der er voldsmenn som vil røve det til seg» Og et
17 II,11 |           fremdeles ser i dag. Vi vil bevisst være med i den store
18 II,11 |      finne seg selv i Kristus. Vi vil hjelpe nålevende slektledd,
19 II,11 |          rike land, kort sagt, vi vil hjelpe alle å bli kjent
20 II,12 |        Ånden, som «blåser dit den vil». Misjon er aldri nedbrytende,
21 II,12 |       hadde sagt tidligere: «Dere vil kjenne sannheten, og sannheten
22 II,12 |           sannheten, og sannheten vil gjøre dere fri.» Gjennom
23 II,12 |          tilbedere er det Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som
24 III,13|        dette bestemte formål, den vil gjøre det mulig for hver
25 III,14|           for dets «skjebne», det vil si dets utvelgelse, kall,
26 III,14|        gjør det ofte det det ikke vil, og lar være å gjøre annet
27 III,15|          det selv produserer, det vil si av resultatene av sitt
28 III,15|     gjennom dette fremskritt, det vil si mer åndelig modent, mer
29 III,16|      menneskets «kongedømme», det vil si dets kall til å bli delaktig
30 III,16|         en vanskelig vei som ikke vil bli lett å gå uten en virkelig
31 III,16|   menneskets sanne frihet, og som vil kunne sikre frihet også
32 III,16|       tjeneste.~Denne betraktning vil muligens delvis virke abstrakt.
33 III,16|        delvis virke abstrakt. Den vil kanskje gi «begge parter»
34 III,16|       glemmer sine egne feil. Den vil kanskje fremkalle nye anklager
35 III,17|           eller kulturelt program vil gi avkall på retten til
36 III,17|        systemer bygger på. Derfor vil det nødvendigvis være en
37 III,17|       naturrettens synspunkt, det vil si fra den «rent menneskelige»
38 III,17|         skyld. Ut fra mitt embede vil jeg imidlertid appellere
39 III,17|           det offentlige liv. Jeg vil alvorlig be dem om å respektere
40 IV,18 |        som organisme, som samfunn vil også Kirken merke de samme
41 IV,18 |           dets seire og fall. Den vil motta lys og styrke fra
42 IV,19 | drøftelser, erfaringer og forslag vil om kort tid foreligge i
43 IV,20 |           i frelsesmysteriet, det vil si i Jesu Kristi frelsesverk.
44 IV,20 |         kongelig presteskap». Det vil si at vi har del i den enestående
45 IV,20 |       alltid har vært og fortsatt vil være det klareste tegn på
46 IV,20 |   bestreber oss på omvendelse, da vil heller ikke mottagelsen
47 IV,20 |         frelsende virkning. Og vi vil miste, i det minste delvis,
48 IV,21 |      Kristi kongelige misjon, det vil si gjenoppdagelsen av den
49 IV,21 |        Troskap mot vårt kall, det vil si villighet til en «kongelig
50 IV,21 |           har vunnet for oss. Det vil si, vi kan utvikle vår natur
51 IV,21 |         at mennesket er og alltid vil være «veien» for Kirkens
52 IV,22 |         helt fra begynnelsen, det vil si fra bebudelsens øyeblikk.
53 IV,22 |       enestående, noe tilsvarende vil aldri mer forekomme i menneskeslektens