Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |    uttrykker ved begynnelsen av sitt evangelium: «Ordet ble menneske
 2  I,1  |         Sønnen» gjennom Sønnen, sitt Ord, som ble menneske og
 3  I,3  |     dypere både når det gjelder sitt guddommelige mysterium og
 4  I,4  |     Kirken skal ha ydmykhet som sitt grunnlag i overensstemmelse
 5  I,4  |      til å kunne hente frem fra sitt utømmelige skattkammer «
 6  I,4  |         gammelt» mer fordypet i sitt eget mysterium. På grunn
 7  I,5  |       Legfolk med bevissthet om sitt ansvar for Kirken har dessuten
 8  I,6  |       konsist på dette krav med sitt dekret om økumenismen. Pave
 9  I,6  |    misjon. Pave Paul VI gav oss sitt personlige eksempel. Vi
10 II,7  |         seg når han sier ja til sitt kall i troens og lydighetens
11 II,7  |      Kirken er hans legeme» Ved sitt forhold til Kristus er Kirken
12 II,8  |      det var godt» Det gode har sitt utspring i visdom og kjærlighet.
13 II,10 |        sin svakhet og synd, med sitt liv og sin død. Det betyr
14 II,10 |       gå opp i Kristus med hele sitt eget jeg, han må tilegne
15 II,11 |        ord den fulle mening med sitt liv. Jødenes religion ble
16 II,12 |    misjonsfellesskap, som etter sitt vesen er bestemt av Kristus
17 II,12 |      kommet frem til i dypet av sitt sinn vedrørende de alvorligste
18 II,12 |          Derfor blir Kirken ved sitt guddommelige oppdrag i enda
19 III,14|      vilje, sin samvittighet og sitt hjerte. Fordi mennesket
20 III,14|        dens egen. I samsvar med sitt sinns åpenhet og også sine
21 III,14|     hadde for øyet: Mennesket i sitt virkelige liv, med sin samvittighet,
22 III,14|         og kraft til å svare på sitt høye kall». ~~~~~~Siden dette
23 III,15|        vil si av resultatene av sitt arbeid. Det gjelder håndens
24 III,15|       og edel herre og vokter i sitt forhold til naturen, og
25 III,16|   slippe de viktigste tøylene i sitt maktområde. På forskjellige
26 IV,18 |        mystiske legeme mottar i sitt indre den livets ånde som
27 IV,18 |       på den grunn Kirken lever sitt liv. Kirken har bare det
28 IV,18 |   Kristus forenet seg med den i sitt frelsesmysterium, må Kirken
29 IV,18 |         så klart i prologen til sitt evangelium: «Ordet gav dem
30 IV,18 |     Mennesket blir forvandlet i sitt indre ved Kristi kraft,
31 IV,19 |    sannhet vier sine studier og sitt arbeid til en stadig dypere
32 IV,19 |      sannheten, som har Gud som sitt eneste og høye opphav. Et
33 IV,19 |   finner uttrykk for sin tro og sitt apostoliske ansvar.~I økende
34 IV,20 |   kristnes sakramentale liv når sitt høydepunkt og sin fylde
35 IV,20 | formaner oss til bot og gjentar sitt «vend om» Dersom vi ikke
36 IV,21 |         følger Kristus, hver på sitt vis, noen ganger bevisst
37 IV,21 |      som bedre og bedre forstår sitt eget liv og sin egen virksomhet,
38 IV,21 |        de søskensamfunn som har sitt virke på ulike livsområder
39 IV,21 |    gifte menneskers troskap mot sitt kall, slik det uoppløselige
40 IV,21 |         makt på å leve sammen i sitt ekteskap. De skal bygge
41 IV,21 |       er villige til å vie hele sitt liv til et kall, til den «
42 IV,21 |      Jesus Kristus har gitt oss sitt eksempel og det vakreste
43 IV,21 |         til liv som menneske «i sitt bilde, etter sin lignelse».
44 IV,21 | forkynner denne gave innen hele sitt eget samfunn og gir den
45 IV,21 |     enkelt kristens troskap mot sitt kall. Dette bekrefter hva
46 IV,22 |      Hvis Kirken virkelig lever sitt liv, er det fordi den kan
47 IV,22 |   forstand tatt denne mor inn i sitt hjem. Slik ble hun delaktig
48 IV,22 |        i Nasaret da hun uttalte sitt «Det skje -». Dette hjerte,
49 IV,22 |     gjenfinner Kirken veien for sitt daglige liv, som er hver
50 IV,22 |       de veier som Kirken går i sitt daglige liv. Gjennom hans