Chapter,  Paragraph

 1  I,4  |            han som har sendt meg.» Man må fortsette den dialog
 2  I,4  |            overdreven selvkritikk. Man kan si at den er blitt mer
 3  I,6  |        også i denne forbindelse må man holde rimelige grenser.
 4  I,6  |            betyr eller kan bety at man oppgir eller forringer de
 5  I,6  |           for andre religioner har man hatt dialoger, kontakter,
 6  I,6  | innstilling betyr på ingen måte at man blir usikker i sin egen
 7 II,8  |         likhet med Kristus trengte man gjennom menneskets bevissthet
 8 II,10 |           slave eller fribåren, om man eller kvinne, for dere er
 9 II,11 |           religion angår behandlet man først religion som allment
10 II,11 |       felles for kristne og jøder. Man gav også uttrykk for respekt
11 II,11 |             Også til deres tro har man tilknytning gjennom Abraham. ~~~~~~
12 III,14|           Fra de ytre faktorer går man videre til menneskets natur
13 III,15|     redskap til en selvødeleggelse man knapt kan forestille seg,
14 III,15|          mot dets naturlige miljø. Man blir fremmedgjort overfor
15 III,15|            og fjerner seg fra den. Man synes ofte ikke å se annen
16 III,15|    utvikling å bli liggende etter. Man kan vanskelig unngå å se
17 III,15|    bestemme over andre, utover det man har rett til og har gjort
18 III,16|           problem som løses ved at man gir et abstrakt svar på
19 III,16|        verden av i dag ved å si at man befinner seg langt fra de
20 III,16|     Dramaet blir så alvorlig fordi man finner privilegerte klasser
21 III,16|         mange onder. I tillegg kan man nevne inflasjonens feber
22 III,16|      eksempel i næringslivet, hvor man må tillate loven om sunn
23 III,16|            virke. Snarest mulig må man søke å gjennomføre en omfattende
24 III,16|        anklage mot den andre, mens man glemmer sine egne feil.
25 III,17|          slike sammenligninger kan man ikke se bort fra at mennesket
26 III,17|    deltagelse i det politiske liv. Man må imidlertid ta hensyn
27 IV,18 |          frukt på flere måter. Kan man hevde at Kirken ikke er
28 IV,19 |          bli klarere fremstilt, og man må utdype forståelsen av
29 IV,19 |          dette veldige arbeid. Men man kan ikke fravike enheten
30 IV,20 |        særlig måte om eukaristien. Man ønsker at det eukaristiske
31 IV,20 |             I en slik situasjon må man føle et sterkt behov for
32 IV,20 |          og botens Kirke. Bare når man ser dens liv og arbeid i
33 IV,21 |           det kristne kall belyste man også den funksjon som kan
34 IV,21 |    fullstendig bilde av Guds folk. Man minner om prestenes plass
35 IV,21 |         den enkelte kristnes kall. Man må forstå ansvaret for den
36 IV,21 |          liv og på hele samfunnet. Man må særlig fremheve gifte
37 IV,21 |       frihet er et mål i seg selv. Man mener at mennesket er fritt
38 IV,22 |            trenger den visshet, og man kan gjerne si erfaring,