Chapter,  Paragraph

501 III,17|          samfunn består i at samfunnet og folket som utgjør den, får
502 III,17|             utgjør den, får være herre og hersker over sin egen skjebne.
503 III,17|         situasjon i hvert enkelt folk, og til nødvendigheten av en
504 III,17|          fremskritt for mennesket selv og den allmene utvikling av
505 III,17|               til fellesskapets beste, og har i samsvar med denne
506 III,17|           viser respekt for de allmene og ukrenkelige menneskerettigheter.
507 III,17|          undertrykkelse, trusler, vold og terror, som vi har mange
508 III,17|             rettferdighet i samfunnet, og er det mål som kan brukes
509 III,17|             rette blir religionsfrihet og samvittighetsfrihet regnet
510 III,17|      Vatikankonsil anså det som viktig og nødvendig å utarbeide en
511 III,17|  religionsfriheten for enkeltmennesker og samfunn er ikke bare en
512 III,17|                om verden. Innskrenking og krenkelse av religionsfriheten
513 III,17|               til menneskets verdighet og dets objektive rettigheter.
514 III,17|                 religiøs likegyldighet og ateisme, sett som menneskelige
515 III,17|         forstås i forhold til religion og tro. Allerede ut fra en
516 III,17|              livets rett i samfunnsliv og offentlighet, slik at de
517 III,17|       situasjon er tynget av fordommer og urettferdighet. Når vi avstår
518 III,17|                vi burde ha særlig rett og plikt til å gjøre det, er
519 III,17|                gjøre det, er det først og fremst fordi vi blir ledet
520 III,17|        organiseringen av samfunnslivet og det offentlige liv. Jeg
521 III,17|                religionens rettigheter og Kirkens gjerning. Vi ber
522 IV    |                     IV: Kirkens misjon og menneskets skjebne~
523 IV,18 |                til å vende våre tanker og våre hjerter til Jesus Kristus
524 IV,18 |              hjerter til Jesus Kristus og frelsesmysteriet. Der er
525 IV,18 |                særlig kraft av sannhet og kjærlighet. Hvis Kristus «
526 IV,18 |                i samsvar med sin natur og misjon når den trenger inn
527 IV,18 |              dybdene i dette mysterium og inn i dets rike og uttrykksfulle
528 IV,18 |           mysterium og inn i dets rike og uttrykksfulle språk. Det
529 IV,18 |           grunnlag i hele den bibelske og patristiske tradisjon erklærte
530 IV,18 |             reelle problemer, dets håp og lidelser, dets seire og
531 IV,18 |                og lidelser, dets seire og fall. Den vil motta lys
532 IV,18 |                fall. Den vil motta lys og styrke fra Ånden som kommer
533 IV,18 |             kommer fra den korsfestede og oppstandne Kristus. Og det
534 IV,18 |     korsfestede og oppstandne Kristus. Og det er på den grunn Kirken
535 IV,18 |               gitt den av dens brudgom og Herre. Fordi Kristus forenet
536 IV,18 |                bli delaktig i Guds liv og skapt på nytt i Kristus
537 IV,18 |          Kristus for å få del i nådens og sannhetens fylde. Kristi
538 IV,18 |        forening med mennesket er kraft og kilde til kraft, som St.
539 IV,18 |              som ikke skal svinne bort og gå tapt, men vare evig.
540 IV,18 |                evig. Faderen har lovet og tilbudt det evige liv til
541 IV,18 |            fylde kom» ble ikledd kjøtt og blod og ble født av jomfru
542 IV,18 |               ble ikledd kjøtt og blod og ble født av jomfru Maria.
543 IV,18 |                 tross alle svingninger og omskiftelser for den menneskelige
544 IV,18 |                alt dette nødvendig vis og uunngåelig fører til dødens
545 IV,18 |                fører til dødens grense og nedbrytelsen av det menneskelige
546 IV,18 |          grense. «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg
547 IV,18 |            Kristus, som ble korsfestet og lagt i graven og deretter
548 IV,18 |            korsfestet og lagt i graven og deretter oppstod igjen, «
549 IV,18 |                veien mot oppstandelsen og uforgjengeligheten deler
550 IV,18 |              er det som gir liv, kjøtt og blod er til ingen nytte».
551 IV,18 |          samtidig tenke med kjærlighet og omsorg på alt som berører
552 IV,18 |             som berører menneskets liv og menneskets ånd innenfor
553 IV,18 |               oss for deg selv, Herre, og vårt hjerte er urolig inntil
554 IV,18 |             skapende uro. I den banker og dirrer det dypest menneskelige,
555 IV,18 |               lengsel etter skjønnhet, og samvittighetens røst. Når
556 IV,18 |            øyne», da forstår den bedre og bedre at den er vokter av
557 IV,18 |                gitt «plass som sønner» og ved ham kaller vi Gud «Abba,
558 IV,18 |               styrker dens indre enhet og gir mening til alt dens
559 IV,18 |             ble åpenbart på pinsedagen og varer for alltid. Slik blir
560 IV,18 |             Åndens kraft, Åndens gaver og Åndens frukt åpenbart i
561 IV,18 |          gjenta med stadig større glød og styrke:~ «Kom, hellige Ånd!»
562 IV,18 |          bønnen høres fra mange kanter og synes også å bære frukt
563 IV,18 |                et sakrament eller tegn og et middel til inderlig forening
564 IV,18 |             inderlig forening med Gud, og til å forene hele menneskeslekten»
565 IV,18 |           storhet. Forenet med Faderen og med hvert enkelt menneske
566 IV,18 |                Ånd til oss uten stans, og Ånden virker sønnens sinnelag
567 IV,18 |          virker sønnens sinnelag i oss og viser oss veien til Faderen.
568 IV,18 |                 godhet, styrke, ansvar og menneskelig verdighet Kirken
569 IV,18 |           Kirken må derfor konsentrere og samle seg om frelsesmysteriet
570 IV,18 |                hvor den finner det lys og den styrke som er uunnværlig
571 IV,18 |              ved den hellige Ånds nåde og at dets bestemmelse er ære
572 IV,18 |                dets bestemmelse er ære og herlighet. ~~~~~~Ved å gjennomtenke
573 IV,18 |              en stadig mer bevisst tro og alltid sterkere kjærlighet,
574 IV,18 |               ved å ha del i sin Herre og Frelsers «trefoldige embede».
575 IV,18 |         trefoldige embede». Denne lære og dens bibelske grunnlag ble
576 IV,18 |               embede som prest, profet og konge da forstår vi også
577 IV,18 |               må ta del i denne misjon og tjeneste.~
578 IV,19 |              opphav når han som profet og lærer kunngjør denne. Kirken
579 IV,19 |             troskap både når den lærer og når den bekjenner sin tro.
580 IV,19 |         nødvendig når Kirken bekjenner og lærer troen, at den strengt
581 IV,19 |            holder seg til Guds sannhet og omsetter den i aktive holdninger
582 IV,19 |        betrodde det mandat å kunngjøre og lære denne sannhet et punkt
583 IV,19 |                av det 1. Vatikankonsil og gjentatt av det 2. Vatikankonsil.
584 IV,19 |         sannhet betyr også å elske den og søke å forstå den mest mulig
585 IV,19 |            bringe den nærmere oss selv og andre. Den har en fylde
586 IV,19 |               en fylde av frelseskraft og herlighet, den er dyp, men
587 IV,19 |         samtidig enkel. Vår kjærlighet og vår streben etter å forstå
588 IV,19 |               som belyser Guds sannhet og bringer Guds virkelighet
589 IV,19 |           denne sannhet med ærbødighet og kjærlighet, i første rekke
590 IV,19 |                evangeliet, tradisjonen og teologien. I dag trenger
591 IV,19 |               dag trenger vi fremdeles og fremfor alt en slik forståelse
592 IV,19 |         fremfor alt en slik forståelse og tolkning av Guds ord. Vi
593 IV,19 |              teologien stor betydning, og har alltid hatt det. Den
594 IV,19 |               måte, som klart tenkende og skapende mennesker, skal
595 IV,19 |              sannhet vier sine studier og sitt arbeid til en stadig
596 IV,19 |                tjeneste i undervisning og pastoral omsorg som er deres
597 IV,19 |              deres spesielle oppgaver, og i apostolisk virke sammen
598 IV,19 |               Guds folk.~Som tidligere og kanskje mer enn tidligere
599 IV,19 |             enn tidligere er teologene og alle kunnskapsrike personer
600 IV,19 |                forene troen med lærdom og visdom for at tro og viten
601 IV,19 |            lærdom og visdom for at tro og viten skal kunne virke sammen.
602 IV,19 |                i lærdom, både metodisk og hva angår kunnskaper om
603 IV,19 |             angår kunnskaper om verden og mennesket selv. Det gjelder
604 IV,19 |                gjelder både de eksakte og de humanistiske vitenskaper,
605 IV,19 |         kunnskaper stadig blir utvidet og dertil differensiert, må
606 IV,19 |              må bli klarere fremstilt, og man må utdype forståelsen
607 IV,19 |                har Gud som sitt eneste og høye opphav. Et visst mangfold
608 IV,19 |         metoder angår kan være tillatt og endog ønskelig i dette veldige
609 IV,19 |               det gjelder læren om tro og moral, som er arbeidets
610 IV,19 |          derfor gjøre teologi til rett og slett en fremstilling av
611 IV,19 |          Kirkens hyrder, de som stadig og på ulike måter lærer, forkynner
612 IV,19 |           ulike måter lærer, forkynner og formidler læresetningene
613 IV,19 |           læresetningene i kristen tro og moral. Deres lærevirksomhet,
614 IV,19 |                 både dens misjonerende og dens alminnelige side, hjelper
615 IV,19 |              deltagelsen i eukaristien og viser veiene for det sakramentale
616 IV,19 |            dens drøftelser, erfaringer og forslag vil om kort tid
617 IV,19 |               Katekese er en permanent og viktig form for kirkelig
618 IV,19 |                til uttrykk. Vitnesbyrd og lære går hånd i hånd. Selv
619 IV,19 |            nevne det store antall menn og kvinner i de religiøse ordener
620 IV,19 |                sin guddommelige Herre. Og endelig må vi ikke glemme
621 IV,19 |             finner uttrykk for sin tro og sitt apostoliske ansvar.~
622 IV,19 |      representanter for naturvitenskap og humanistisk vitenskap, doktorer,
623 IV,19 |          doktorer, jurister, kunstnere og teknikere, lærere på forskjellig
624 IV,19 |             lærere på forskjellig nivå og innen de ulike fagområder?
625 IV,19 |               Kristi profetiske misjon og i tjenesten for Guds sannhet.
626 IV,19 |            slik at elevenes kjærlighet og rettferdighet utvikles.
627 IV,19 |           kontaktpunkter mellom Kirken og det enkelte menneske, og
628 IV,19 |               og det enkelte menneske, og det er et hovedkrav, avgjørende
629 IV,20 |                              Eukaristi og bot~20. Kirken har del i
630 IV,20 |     frelsesverk. Ved troskap mot ordet og tjeneste for sannheten har
631 IV,20 |            ydmyk holdning, full av håp og kjærlighet, har den også
632 IV,20 |               Denne kraft blir uttrykt og bevart i sakramental form,
633 IV,20 |             eukaristien som er sentrum og høydepunkt i det sakramentale
634 IV,20 |                klarere hvorfor Kirkens og den enkelte kristnes sakramentale
635 IV,20 |                liv når sitt høydepunkt og sin fylde i eukaristien.
636 IV,20 |              Faderen tok imot offeret, og til gjengjeld for dette
637 IV,20 |              som selv er livets opphav og den opprinnelige livgiver,
638 IV,20 |            skjenket menneskene et nytt og evig liv i oppstandelsen.
639 IV,20 |             som Faderen har i seg selv og gir til sin sønn meddelt
640 IV,20 |       fullkomne sakrament. Ved å feire og motta eukaristien forener
641 IV,20 |             oss med Kristus i himmelen og på jorden, han som trer
642 IV,20 |             oss, slik at vi «er kjøpt, og prisen betalt». Prisen på
643 IV,20 |           menneskets verdi i Guds øyne og på vår verdighet i Kristus.
644 IV,20 |                med ham «et herskerfolk og prester» og «et kongelig
645 IV,20 |                herskerfolk og prester» og «et kongelig presteskap».
646 IV,20 |               har del i den enestående og uforstanderlige gjenopprettelse
647 IV,20 |          gjenopprettelse av menneskets og verdens forhold til Faderen,
648 IV,20 |             som både er den evige sønn og et virkelig menneske. Eukaristien
649 IV,20 |                Kristus selv uopphørlig og stadig på ny måte gir det
650 IV,20 |           brakt oss forsoning med Gud, og han har selv gjort og gjør
651 IV,20 |             Gud, og han har selv gjort og gjør forsoningen til en
652 IV,20 |             forsoningen til en levende og virksom realitet iblant
653 IV,20 |           viktig sannhet både for lære og liv at eukaristien bygger
654 IV,20 |        enhetens tegn som hos apostlene og Herrens første disipler.
655 IV,20 |           stadig på nytt dette samfunn og denne enhet, reiser og fornyer
656 IV,20 |         samfunn og denne enhet, reiser og fornyer på Kristi offers
657 IV,20 |            mysteriet om Herrens legeme og blod, som selve innstiftelsesordene
658 IV,20 |            fylde. Dets veldige innhold og betydning er ofte blitt
659 IV,20 |         læreembede fra de eldste tider og frem til våre dager. Store
660 IV,20 |               teologer, av menn i bønn og med dyp tro, av asketer
661 IV,20 |                med dyp tro, av asketer og mystikere, i full troskap
662 IV,20 |       terskelen. For vi kan ikke gripe og omsette i ord hva eukaristien
663 IV,20 |               fylde, hva den uttrykker og hva den virker. I sannhet,
664 IV,20 |           fremfor alt en klar nådegave og en kilde til overnaturlig
665 IV,20 |        fremgang i det eukaristiske liv og den eukaristiske fromhet
666 IV,20 |               den eukaristiske fromhet og vokse åndelig i en eukaristisk
667 IV,20 |          høyhellige sakraments storhet og betydning i tanke, liv eller
668 IV,20 |                fellesskapets sakrament og et nærværets sakrament.
669 IV,20 |            eukaristien alltid har vært og fortsatt vil være det klareste
670 IV,20 | søskenforholdet mellom Kristi disipler og bekjennere, må det ikke
671 IV,20 |     søskenforhold. Når Herrens legemes og blods sakrament blir feiret,
672 IV,20 |              Kristus virkelig tilstede og blir tatt imot, sjelen blir
673 IV,20 |              sjelen blir fylt av nåde, og det blir gitt løfte om evig
674 IV,20 |              de liturgiske regler nøye og vise omhu i alt som gjelder
675 IV,20 |             som gjelder gudstjenesten. Og det blir desto mer en plikt
676 IV,20 |       uverdighet, vanens makt, rutine, og endog muligheten for forhånelse.
677 IV,20 |              Alle som tilhører Kirken, og særlig biskoper og prester,
678 IV,20 |             Kirken, og særlig biskoper og prester, må være årvåkne
679 IV,20 |               prester, må være årvåkne og kjenne ansvar for at dette
680 IV,20 |             kjærlighet for kjærlighet» og i sannhet bli «vår sjels
681 IV,20 |               før han spiser av brødet og drikker av kalken». ~~~~~~Apostelens
682 IV,20 |           forbindelse mellom eukaristi og bot. Og Kristi første ord
683 IV,20 |               mellom eukaristi og bot. Og Kristi første ord da han
684 IV,20 |       evangelium, var disse: «Vend om, og tro på evangeliet» (metanoeite)
685 IV,20 |         metanoeite) Lidelsens, korsets og oppstandelsens sakrament
686 IV,20 |            måte. Slik blir eukaristien og boten to dimensjoner i et
687 IV,20 |               til eukaristiens feiring og måltid, er alltid den samme
688 IV,20 |               som formaner oss til bot og gjentar sitt «vend om» Dersom
689 IV,20 |              fulle frelsende virkning. Og vi vil miste, i det minste
690 IV,20 |              på en stadig modnere måte og ved en konstant og stadig
691 IV,20 |                måte og ved en konstant og stadig dypere omvendelse.~
692 IV,20 |          fellesskapsaspektet ved boten og særlig ved botens sakrament.
693 IV,20 |              at omvendelse er en indre og dypt personlig sak, noe
694 IV,20 |              han stille seg foran Gud, og fra dypet av sin samvittighet,
695 IV,20 |                sin opplevelse av skyld og i tillit til Gud bekjenne: «
696 IV,20 |           personlig bekjennelse, anger og forsett om forbedring og
697 IV,20 |               og forsett om forbedring og soning. Derved forsvarer
698 IV,20 |             synder er deg tilgitt» gå, og synd ikke mer». Også for
699 IV,20 |              sjelens liv, omvendelsens og tilgivelsens øyeblikk. Ved
700 IV,20 |        frelsesmysteriet som en levende og livgivende realitet, som
701 IV,20 |            virkelighet, til dets skyld og også til samvittighetens
702 IV,20 |            Velsignet er de som hungrer og tørster etter Guds rettferdighet,
703 IV,20 |               i dens sakramentale form og som holdning. Den sistnevnte
704 IV,20 |            emne vi må utforske grundig og tenke gjennom i fellesskap.
705 IV,20 |               i pastoral kollegial ånd og med respekt både for ulike
706 IV,20 |             både for ulike tradisjoner og for menneskenes forskjellige
707 IV,20 |        gjenkomst, må være eukaristiens og botens Kirke. Bare når man
708 IV,20 |              Bare når man ser dens liv og arbeid i dette åndelige
709 IV,21 |              kristne kall til tjeneste og kongeverdighet~21. Bildet
710 IV,21 |          henvise til tallrike kapitler og paragrafer i konstitusjonen «
711 IV,21 |         konstitusjonen «Lumen Gentium» og mange andre konsildokumenter.
712 IV,21 |             spesielle verdighet i eget og andres kall som kan beskrives
713 IV,21 |           kunne tjene andre på en rett og effektiv måte må vi ha herredømme
714 IV,21 |                alle områder av kristen og menneskelig moral.~Det 2.
715 IV,21 |                selvfølgelig undersøkes og beskrives ved hjelp av de
716 IV,21 |            hele samfunnet av Guds folk og for hvert enkelt medlem
717 IV,21 |               samfunn. For hver enkelt og for alle er et særlig «kall»
718 IV,21 |             lære som allerede er nevnt og som Pius XII minnet oss
719 IV,21 |               folk i tankene, så stort og så umåtelig mangeartet,
720 IV,21 |         mangeartet, må vi derfor først og fremst ha Kristi oppfordring
721 IV,21 |               vis, noen ganger bevisst og konsekvent, andre ganger
722 IV,21 |           andre ganger ikke så bevisst og svært lite konsekvent. Samfunnet
723 IV,21 |               en dypt «personlig» side og dimensjon. Men tross alt
724 IV,21 |       ontologiske» samfunn av disipler og bekjennere må bli et samfunn
725 IV,21 |               bli et samfunn som bedre og bedre forstår sitt eget
726 IV,21 |            bedre forstår sitt eget liv og sin egen virksomhet, også
727 IV,21 |               nye tiltak av apostolisk og organisatorisk art og fra
728 IV,21 |       apostolisk og organisatorisk art og fra synodenes side. Men
729 IV,21 |                ekte fornyelse i Kirken og hjelpe til å utbre det sanne
730 IV,21 |            gitt til hver enkelt person og som bevirker at enhver kristen
731 IV,21 |             folks samfunn kan være med og bygge opp Kristi legeme.
732 IV,21 |            kristen praksis, apostolisk og pastoral virksomhet, personlig
733 IV,21 |        virksomhet, personlig indre liv og fellesskapets liv. I de
734 IV,21 |               for hele menneskeslekten og for ethvert menneske. Også
735 IV,21 |           ethvert menneske. Også paven og enhver biskop må anvende
736 IV,21 |          prinsipp på seg selv. Prester og ordensfolk må være trofaste
737 IV,21 |             ektefeller, foreldre, menn og kvinner under forskjellige
738 IV,21 |             under forskjellige forhold og i ulike yrker, fra dem som
739 IV,21 |                å følge Kristi eksempel og kreve av seg selv nøyaktig
740 IV,21 |            gaven» er et personlig kall og utgjør en personlig form
741 IV,21 |                 idet den bygger Kirken og de søskensamfunn som har
742 IV,21 |          innvirkning på vår nestes liv og på hele samfunnet. Man må
743 IV,21 |          forplikter vi oss med vitende og vilje til å leve i sølibat.
744 IV,21 |              takknemlig for denne gave og trofast mot det bånd han
745 IV,21 |              kjærlighetens vitnesbyrd, og oppdra nye generasjoner
746 IV,21 |               nye generasjoner av menn og kvinner som i sin tur er
747 IV,21 |             har gitt oss sitt eksempel og det vakreste forbilde på.
748 IV,21 |               bygge på Kristi eksempel og samarbeide med nåden som
749 IV,21 |               vi kan utvikle vår natur og bli modne mennesker. Et
750 IV,21 |               selv med hele sin person og med en bruds kjærlighet
751 IV,21 |                kjærlighet til Kristus, og ved Kristus til alle dem
752 IV,21 |                satt ut i livet av menn og kvinner som er helt viet
753 IV,21 |             liv, praktisert av ordener og kongregasjoner i fortid
754 IV,21 |                kongregasjoner i fortid og nåtid, og av sekularinstituttene.~
755 IV,21 |      kongregasjoner i fortid og nåtid, og av sekularinstituttene.~
756 IV,21 |             friheten etter eget ønske, og ser dette som et mål for
757 IV,21 |           dette som et mål for individ og samfunn. I virkeligheten
758 IV,21 |       kjærlighet, uttrykt i hengivelse og tjeneste. Til dette «liv
759 IV,21 |              har Kristus frigjort oss» og fortsetter han å frigjøre
760 IV,21 |           henter inspirasjonen, kallet og drivkraften for sin misjon
761 IV,21 |             drivkraften for sin misjon og tjeneste for hele menneskeheten.
762 IV,21 |    aktpågivenhet, brennende kjærlighet og en moden holdning, og når
763 IV,21 |       kjærlighet og en moden holdning, og når den forkynner denne
764 IV,21 |           innen hele sitt eget samfunn og gir den konkrete former
765 IV,21 |              har sagt, at mennesket er og alltid vil være «veien»
766 IV,22 |          pontifikat vender mine tanker og mitt hjerte til menneskenes
767 IV,22 |              nemlig at vi skal ha liv, og det i overflod. Hans egen
768 IV,22 |            innenfra ved sannhetens Ånd og de lever i den kjærlighet
769 IV,22 |                mellom frelsesmysteriet og hvert enkelt menneske.~Dersom
770 IV,22 |               uutgrunnelige utvelgelse og ved spesielt virke av kjærlighetens
771 IV,22 |               som er alle tings opphav og mål» han som meddeler utvelgelsens
772 IV,22 |             meddeler utvelgelsens nåde og verdighet til hele Guds
773 IV,22 |             Kirkens mor. Med klare ord og på en måte som er lett forståelig
774 IV,22 |             forståelig for enhver sjel og ethvert hjerte har hennes
775 IV,22 |                var hun fordypet i bønn og forventning etter Herrens
776 IV,22 |               etter Herrens himmelfart og inntil pinsedagen, da Kirken
777 IV,22 |           disipler, alle som bekjenner og elsker Kristus i likhet
778 IV,22 |            delaktig i frelseshistorien og i Kirkens misjon helt fra
779 IV,22 |                våre eldste tradisjoner og med full respekt og kjærlighet
780 IV,22 |        tradisjoner og med full respekt og kjærlighet til medlemmene
781 IV,22 |              en dyp trang til tro, håp og kjærlighet. I denne vanskelige
782 IV,22 |         kjærlighet. I denne vanskelige og ansvarsfulle fase i Kirkens
783 IV,22 |            ansvarsfulle fase i Kirkens og menneskeslektens historie
784 IV,22 |          Kristus, som er Kirkens Herre og historiens Herre på grunn
785 IV,22 |              oss inn i de guddommelige og menneskelige dimensjoner
786 IV,22 | frelsesmysteriet er unik, både i dybde og rekkevidde.~Vi kan si at
787 IV,22 |            hjerte, samtidig en jomfrus og en mors hjerte, har alltid
788 IV,22 |           føyer inn i frelsesmysteriet og inn i Kirkens liv, er dens
789 IV,22 |       usedvanlige nærhet til mennesket og alt som hender mennesket.
790 IV,22 |               med ubetinget kjærlighet og håp, ønsker å tilegne seg
791 IV,22 |        undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie».
792 IV,22 |             nærmere hver enkelt av oss og får uttrykksformer som gjør
793 IV,22 |              gjør den lettere å forstå og få del i for hver enkelt.
794 IV,22 |              virkelig lever sin Herres og Mesters liv og at den lever
795 IV,22 |              sin Herres og Mesters liv og at den lever frelsesmysteriet
796 IV,22 |             hele dets livgivende dybde og fylde. Kirken har i dag
797 IV,22 |            Derfor trenger den visshet, og man kan gjerne si erfaring,
798 IV,22 |           veier er absolutt nødvendige og dertil øyner de vanskeligheter
799 IV,22 |      vanskeligheter som hoper seg opp, og når vi ser alle oppgavene
800 IV,22 |               trenger et sterkt, varmt og voksende bønneliv i hele
801 IV,22 |              kan forhindre at de mange og store oppgaver og vanskeligheter
802 IV,22 |                mange og store oppgaver og vanskeligheter fører til
803 IV,22 |           Isteden kan de bli anledning og grunnlag for stadig sterkere
804 IV,22 |           grunnlag for stadig sterkere og mer moden innsats under
805 IV,22 |              betraktninger med en varm og ærbødig oppfordring til
806 IV,22 |              slik som Herrens apostler og disipler gjorde i Jerusalem
807 IV,22 |             hans himmelfart. Men først og fremst ber jeg Maria så
808 IV,22 |                 må vise oss sin godhet og vie seg til denne bønn i
809 IV,22 |               som blir utgytt over oss og derved bli Kristi vitner «