Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
Alphabetical [« »] offersakrament 1 ofrer 1 ofte 13 og 809 også 73 øke 1 økende 3 | Frequency [« »] ----- ----- ----- 809 og 625 i 533 som 457 det | Ioannes Paulus PP. II Redemptor Hominis IntraText - Concordances og |
Chapter, Paragraph
501 III,17| samfunn består i at samfunnet og folket som utgjør den, får 502 III,17| utgjør den, får være herre og hersker over sin egen skjebne. 503 III,17| situasjon i hvert enkelt folk, og til nødvendigheten av en 504 III,17| fremskritt for mennesket selv og den allmene utvikling av 505 III,17| til fellesskapets beste, og har i samsvar med denne 506 III,17| viser respekt for de allmene og ukrenkelige menneskerettigheter. 507 III,17| undertrykkelse, trusler, vold og terror, som vi har mange 508 III,17| rettferdighet i samfunnet, og er det mål som kan brukes 509 III,17| rette blir religionsfrihet og samvittighetsfrihet regnet 510 III,17| Vatikankonsil anså det som viktig og nødvendig å utarbeide en 511 III,17| religionsfriheten for enkeltmennesker og samfunn er ikke bare en 512 III,17| om verden. Innskrenking og krenkelse av religionsfriheten 513 III,17| til menneskets verdighet og dets objektive rettigheter. 514 III,17| religiøs likegyldighet og ateisme, sett som menneskelige 515 III,17| forstås i forhold til religion og tro. Allerede ut fra en 516 III,17| livets rett i samfunnsliv og offentlighet, slik at de 517 III,17| situasjon er tynget av fordommer og urettferdighet. Når vi avstår 518 III,17| vi burde ha særlig rett og plikt til å gjøre det, er 519 III,17| gjøre det, er det først og fremst fordi vi blir ledet 520 III,17| organiseringen av samfunnslivet og det offentlige liv. Jeg 521 III,17| religionens rettigheter og Kirkens gjerning. Vi ber 522 IV | IV: Kirkens misjon og menneskets skjebne~ 523 IV,18 | til å vende våre tanker og våre hjerter til Jesus Kristus 524 IV,18 | hjerter til Jesus Kristus og frelsesmysteriet. Der er 525 IV,18 | særlig kraft av sannhet og kjærlighet. Hvis Kristus « 526 IV,18 | i samsvar med sin natur og misjon når den trenger inn 527 IV,18 | dybdene i dette mysterium og inn i dets rike og uttrykksfulle 528 IV,18 | mysterium og inn i dets rike og uttrykksfulle språk. Det 529 IV,18 | grunnlag i hele den bibelske og patristiske tradisjon erklærte 530 IV,18 | reelle problemer, dets håp og lidelser, dets seire og 531 IV,18 | og lidelser, dets seire og fall. Den vil motta lys 532 IV,18 | fall. Den vil motta lys og styrke fra Ånden som kommer 533 IV,18 | kommer fra den korsfestede og oppstandne Kristus. Og det 534 IV,18 | korsfestede og oppstandne Kristus. Og det er på den grunn Kirken 535 IV,18 | gitt den av dens brudgom og Herre. Fordi Kristus forenet 536 IV,18 | bli delaktig i Guds liv og skapt på nytt i Kristus 537 IV,18 | Kristus for å få del i nådens og sannhetens fylde. Kristi 538 IV,18 | forening med mennesket er kraft og kilde til kraft, som St. 539 IV,18 | som ikke skal svinne bort og gå tapt, men vare evig. 540 IV,18 | evig. Faderen har lovet og tilbudt det evige liv til 541 IV,18 | fylde kom» ble ikledd kjøtt og blod og ble født av jomfru 542 IV,18 | ble ikledd kjøtt og blod og ble født av jomfru Maria. 543 IV,18 | tross alle svingninger og omskiftelser for den menneskelige 544 IV,18 | alt dette nødvendig vis og uunngåelig fører til dødens 545 IV,18 | fører til dødens grense og nedbrytelsen av det menneskelige 546 IV,18 | grense. «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg 547 IV,18 | Kristus, som ble korsfestet og lagt i graven og deretter 548 IV,18 | korsfestet og lagt i graven og deretter oppstod igjen, « 549 IV,18 | veien mot oppstandelsen og uforgjengeligheten deler 550 IV,18 | er det som gir liv, kjøtt og blod er til ingen nytte». 551 IV,18 | samtidig tenke med kjærlighet og omsorg på alt som berører 552 IV,18 | som berører menneskets liv og menneskets ånd innenfor 553 IV,18 | oss for deg selv, Herre, og vårt hjerte er urolig inntil 554 IV,18 | skapende uro. I den banker og dirrer det dypest menneskelige, 555 IV,18 | lengsel etter skjønnhet, og samvittighetens røst. Når 556 IV,18 | øyne», da forstår den bedre og bedre at den er vokter av 557 IV,18 | gitt «plass som sønner» og ved ham kaller vi Gud «Abba, 558 IV,18 | styrker dens indre enhet og gir mening til alt dens 559 IV,18 | ble åpenbart på pinsedagen og varer for alltid. Slik blir 560 IV,18 | Åndens kraft, Åndens gaver og Åndens frukt åpenbart i 561 IV,18 | gjenta med stadig større glød og styrke:~ «Kom, hellige Ånd!» 562 IV,18 | bønnen høres fra mange kanter og synes også å bære frukt 563 IV,18 | et sakrament eller tegn og et middel til inderlig forening 564 IV,18 | inderlig forening med Gud, og til å forene hele menneskeslekten» 565 IV,18 | storhet. Forenet med Faderen og med hvert enkelt menneske 566 IV,18 | Ånd til oss uten stans, og Ånden virker sønnens sinnelag 567 IV,18 | virker sønnens sinnelag i oss og viser oss veien til Faderen. 568 IV,18 | godhet, styrke, ansvar og menneskelig verdighet Kirken 569 IV,18 | Kirken må derfor konsentrere og samle seg om frelsesmysteriet 570 IV,18 | hvor den finner det lys og den styrke som er uunnværlig 571 IV,18 | ved den hellige Ånds nåde og at dets bestemmelse er ære 572 IV,18 | dets bestemmelse er ære og herlighet. ~~~~~~Ved å gjennomtenke 573 IV,18 | en stadig mer bevisst tro og alltid sterkere kjærlighet, 574 IV,18 | ved å ha del i sin Herre og Frelsers «trefoldige embede». 575 IV,18 | trefoldige embede». Denne lære og dens bibelske grunnlag ble 576 IV,18 | embede som prest, profet og konge da forstår vi også 577 IV,18 | må ta del i denne misjon og tjeneste.~ 578 IV,19 | opphav når han som profet og lærer kunngjør denne. Kirken 579 IV,19 | troskap både når den lærer og når den bekjenner sin tro. 580 IV,19 | nødvendig når Kirken bekjenner og lærer troen, at den strengt 581 IV,19 | holder seg til Guds sannhet og omsetter den i aktive holdninger 582 IV,19 | betrodde det mandat å kunngjøre og lære denne sannhet et punkt 583 IV,19 | av det 1. Vatikankonsil og gjentatt av det 2. Vatikankonsil. 584 IV,19 | sannhet betyr også å elske den og søke å forstå den mest mulig 585 IV,19 | bringe den nærmere oss selv og andre. Den har en fylde 586 IV,19 | en fylde av frelseskraft og herlighet, den er dyp, men 587 IV,19 | samtidig enkel. Vår kjærlighet og vår streben etter å forstå 588 IV,19 | som belyser Guds sannhet og bringer Guds virkelighet 589 IV,19 | denne sannhet med ærbødighet og kjærlighet, i første rekke 590 IV,19 | evangeliet, tradisjonen og teologien. I dag trenger 591 IV,19 | dag trenger vi fremdeles og fremfor alt en slik forståelse 592 IV,19 | fremfor alt en slik forståelse og tolkning av Guds ord. Vi 593 IV,19 | teologien stor betydning, og har alltid hatt det. Den 594 IV,19 | måte, som klart tenkende og skapende mennesker, skal 595 IV,19 | sannhet vier sine studier og sitt arbeid til en stadig 596 IV,19 | tjeneste i undervisning og pastoral omsorg som er deres 597 IV,19 | deres spesielle oppgaver, og i apostolisk virke sammen 598 IV,19 | Guds folk.~Som tidligere og kanskje mer enn tidligere 599 IV,19 | enn tidligere er teologene og alle kunnskapsrike personer 600 IV,19 | forene troen med lærdom og visdom for at tro og viten 601 IV,19 | lærdom og visdom for at tro og viten skal kunne virke sammen. 602 IV,19 | i lærdom, både metodisk og hva angår kunnskaper om 603 IV,19 | angår kunnskaper om verden og mennesket selv. Det gjelder 604 IV,19 | gjelder både de eksakte og de humanistiske vitenskaper, 605 IV,19 | kunnskaper stadig blir utvidet og dertil differensiert, må 606 IV,19 | må bli klarere fremstilt, og man må utdype forståelsen 607 IV,19 | har Gud som sitt eneste og høye opphav. Et visst mangfold 608 IV,19 | metoder angår kan være tillatt og endog ønskelig i dette veldige 609 IV,19 | det gjelder læren om tro og moral, som er arbeidets 610 IV,19 | derfor gjøre teologi til rett og slett en fremstilling av 611 IV,19 | Kirkens hyrder, de som stadig og på ulike måter lærer, forkynner 612 IV,19 | ulike måter lærer, forkynner og formidler læresetningene 613 IV,19 | læresetningene i kristen tro og moral. Deres lærevirksomhet, 614 IV,19 | både dens misjonerende og dens alminnelige side, hjelper 615 IV,19 | deltagelsen i eukaristien og viser veiene for det sakramentale 616 IV,19 | dens drøftelser, erfaringer og forslag vil om kort tid 617 IV,19 | Katekese er en permanent og viktig form for kirkelig 618 IV,19 | til uttrykk. Vitnesbyrd og lære går hånd i hånd. Selv 619 IV,19 | nevne det store antall menn og kvinner i de religiøse ordener 620 IV,19 | sin guddommelige Herre. Og endelig må vi ikke glemme 621 IV,19 | finner uttrykk for sin tro og sitt apostoliske ansvar.~ 622 IV,19 | representanter for naturvitenskap og humanistisk vitenskap, doktorer, 623 IV,19 | doktorer, jurister, kunstnere og teknikere, lærere på forskjellig 624 IV,19 | lærere på forskjellig nivå og innen de ulike fagområder? 625 IV,19 | Kristi profetiske misjon og i tjenesten for Guds sannhet. 626 IV,19 | slik at elevenes kjærlighet og rettferdighet utvikles. 627 IV,19 | kontaktpunkter mellom Kirken og det enkelte menneske, og 628 IV,19 | og det enkelte menneske, og det er et hovedkrav, avgjørende 629 IV,20 | Eukaristi og bot~20. Kirken har del i 630 IV,20 | frelsesverk. Ved troskap mot ordet og tjeneste for sannheten har 631 IV,20 | ydmyk holdning, full av håp og kjærlighet, har den også 632 IV,20 | Denne kraft blir uttrykt og bevart i sakramental form, 633 IV,20 | eukaristien som er sentrum og høydepunkt i det sakramentale 634 IV,20 | klarere hvorfor Kirkens og den enkelte kristnes sakramentale 635 IV,20 | liv når sitt høydepunkt og sin fylde i eukaristien. 636 IV,20 | Faderen tok imot offeret, og til gjengjeld for dette 637 IV,20 | som selv er livets opphav og den opprinnelige livgiver, 638 IV,20 | skjenket menneskene et nytt og evig liv i oppstandelsen. 639 IV,20 | som Faderen har i seg selv og gir til sin sønn meddelt 640 IV,20 | fullkomne sakrament. Ved å feire og motta eukaristien forener 641 IV,20 | oss med Kristus i himmelen og på jorden, han som trer 642 IV,20 | oss, slik at vi «er kjøpt, og prisen betalt». Prisen på 643 IV,20 | menneskets verdi i Guds øyne og på vår verdighet i Kristus. 644 IV,20 | med ham «et herskerfolk og prester» og «et kongelig 645 IV,20 | herskerfolk og prester» og «et kongelig presteskap». 646 IV,20 | har del i den enestående og uforstanderlige gjenopprettelse 647 IV,20 | gjenopprettelse av menneskets og verdens forhold til Faderen, 648 IV,20 | som både er den evige sønn og et virkelig menneske. Eukaristien 649 IV,20 | Kristus selv uopphørlig og stadig på ny måte gir det 650 IV,20 | brakt oss forsoning med Gud, og han har selv gjort og gjør 651 IV,20 | Gud, og han har selv gjort og gjør forsoningen til en 652 IV,20 | forsoningen til en levende og virksom realitet iblant 653 IV,20 | viktig sannhet både for lære og liv at eukaristien bygger 654 IV,20 | enhetens tegn som hos apostlene og Herrens første disipler. 655 IV,20 | stadig på nytt dette samfunn og denne enhet, reiser og fornyer 656 IV,20 | samfunn og denne enhet, reiser og fornyer på Kristi offers 657 IV,20 | mysteriet om Herrens legeme og blod, som selve innstiftelsesordene 658 IV,20 | fylde. Dets veldige innhold og betydning er ofte blitt 659 IV,20 | læreembede fra de eldste tider og frem til våre dager. Store 660 IV,20 | teologer, av menn i bønn og med dyp tro, av asketer 661 IV,20 | med dyp tro, av asketer og mystikere, i full troskap 662 IV,20 | terskelen. For vi kan ikke gripe og omsette i ord hva eukaristien 663 IV,20 | fylde, hva den uttrykker og hva den virker. I sannhet, 664 IV,20 | fremfor alt en klar nådegave og en kilde til overnaturlig 665 IV,20 | fremgang i det eukaristiske liv og den eukaristiske fromhet 666 IV,20 | den eukaristiske fromhet og vokse åndelig i en eukaristisk 667 IV,20 | høyhellige sakraments storhet og betydning i tanke, liv eller 668 IV,20 | fellesskapets sakrament og et nærværets sakrament. 669 IV,20 | eukaristien alltid har vært og fortsatt vil være det klareste 670 IV,20 | søskenforholdet mellom Kristi disipler og bekjennere, må det ikke 671 IV,20 | søskenforhold. Når Herrens legemes og blods sakrament blir feiret, 672 IV,20 | Kristus virkelig tilstede og blir tatt imot, sjelen blir 673 IV,20 | sjelen blir fylt av nåde, og det blir gitt løfte om evig 674 IV,20 | de liturgiske regler nøye og vise omhu i alt som gjelder 675 IV,20 | som gjelder gudstjenesten. Og det blir desto mer en plikt 676 IV,20 | uverdighet, vanens makt, rutine, og endog muligheten for forhånelse. 677 IV,20 | Alle som tilhører Kirken, og særlig biskoper og prester, 678 IV,20 | Kirken, og særlig biskoper og prester, må være årvåkne 679 IV,20 | prester, må være årvåkne og kjenne ansvar for at dette 680 IV,20 | kjærlighet for kjærlighet» og i sannhet bli «vår sjels 681 IV,20 | før han spiser av brødet og drikker av kalken». ~~~~~~Apostelens 682 IV,20 | forbindelse mellom eukaristi og bot. Og Kristi første ord 683 IV,20 | mellom eukaristi og bot. Og Kristi første ord da han 684 IV,20 | evangelium, var disse: «Vend om, og tro på evangeliet» (metanoeite) 685 IV,20 | metanoeite) Lidelsens, korsets og oppstandelsens sakrament 686 IV,20 | måte. Slik blir eukaristien og boten to dimensjoner i et 687 IV,20 | til eukaristiens feiring og måltid, er alltid den samme 688 IV,20 | som formaner oss til bot og gjentar sitt «vend om» Dersom 689 IV,20 | fulle frelsende virkning. Og vi vil miste, i det minste 690 IV,20 | på en stadig modnere måte og ved en konstant og stadig 691 IV,20 | måte og ved en konstant og stadig dypere omvendelse.~ 692 IV,20 | fellesskapsaspektet ved boten og særlig ved botens sakrament. 693 IV,20 | at omvendelse er en indre og dypt personlig sak, noe 694 IV,20 | han stille seg foran Gud, og fra dypet av sin samvittighet, 695 IV,20 | sin opplevelse av skyld og i tillit til Gud bekjenne: « 696 IV,20 | personlig bekjennelse, anger og forsett om forbedring og 697 IV,20 | og forsett om forbedring og soning. Derved forsvarer 698 IV,20 | synder er deg tilgitt» gå, og synd ikke mer». Også for 699 IV,20 | sjelens liv, omvendelsens og tilgivelsens øyeblikk. Ved 700 IV,20 | frelsesmysteriet som en levende og livgivende realitet, som 701 IV,20 | virkelighet, til dets skyld og også til samvittighetens 702 IV,20 | Velsignet er de som hungrer og tørster etter Guds rettferdighet, 703 IV,20 | i dens sakramentale form og som holdning. Den sistnevnte 704 IV,20 | emne vi må utforske grundig og tenke gjennom i fellesskap. 705 IV,20 | i pastoral kollegial ånd og med respekt både for ulike 706 IV,20 | både for ulike tradisjoner og for menneskenes forskjellige 707 IV,20 | gjenkomst, må være eukaristiens og botens Kirke. Bare når man 708 IV,20 | Bare når man ser dens liv og arbeid i dette åndelige 709 IV,21 | kristne kall til tjeneste og kongeverdighet~21. Bildet 710 IV,21 | henvise til tallrike kapitler og paragrafer i konstitusjonen « 711 IV,21 | konstitusjonen «Lumen Gentium» og mange andre konsildokumenter. 712 IV,21 | spesielle verdighet i eget og andres kall som kan beskrives 713 IV,21 | kunne tjene andre på en rett og effektiv måte må vi ha herredømme 714 IV,21 | alle områder av kristen og menneskelig moral.~Det 2. 715 IV,21 | selvfølgelig undersøkes og beskrives ved hjelp av de 716 IV,21 | hele samfunnet av Guds folk og for hvert enkelt medlem 717 IV,21 | samfunn. For hver enkelt og for alle er et særlig «kall» 718 IV,21 | lære som allerede er nevnt og som Pius XII minnet oss 719 IV,21 | folk i tankene, så stort og så umåtelig mangeartet, 720 IV,21 | mangeartet, må vi derfor først og fremst ha Kristi oppfordring 721 IV,21 | vis, noen ganger bevisst og konsekvent, andre ganger 722 IV,21 | andre ganger ikke så bevisst og svært lite konsekvent. Samfunnet 723 IV,21 | en dypt «personlig» side og dimensjon. Men tross alt 724 IV,21 | ontologiske» samfunn av disipler og bekjennere må bli et samfunn 725 IV,21 | bli et samfunn som bedre og bedre forstår sitt eget 726 IV,21 | bedre forstår sitt eget liv og sin egen virksomhet, også 727 IV,21 | nye tiltak av apostolisk og organisatorisk art og fra 728 IV,21 | apostolisk og organisatorisk art og fra synodenes side. Men 729 IV,21 | ekte fornyelse i Kirken og hjelpe til å utbre det sanne 730 IV,21 | gitt til hver enkelt person og som bevirker at enhver kristen 731 IV,21 | folks samfunn kan være med og bygge opp Kristi legeme. 732 IV,21 | kristen praksis, apostolisk og pastoral virksomhet, personlig 733 IV,21 | virksomhet, personlig indre liv og fellesskapets liv. I de 734 IV,21 | for hele menneskeslekten og for ethvert menneske. Også 735 IV,21 | ethvert menneske. Også paven og enhver biskop må anvende 736 IV,21 | prinsipp på seg selv. Prester og ordensfolk må være trofaste 737 IV,21 | ektefeller, foreldre, menn og kvinner under forskjellige 738 IV,21 | under forskjellige forhold og i ulike yrker, fra dem som 739 IV,21 | å følge Kristi eksempel og kreve av seg selv nøyaktig 740 IV,21 | gaven» er et personlig kall og utgjør en personlig form 741 IV,21 | idet den bygger Kirken og de søskensamfunn som har 742 IV,21 | innvirkning på vår nestes liv og på hele samfunnet. Man må 743 IV,21 | forplikter vi oss med vitende og vilje til å leve i sølibat. 744 IV,21 | takknemlig for denne gave og trofast mot det bånd han 745 IV,21 | kjærlighetens vitnesbyrd, og oppdra nye generasjoner 746 IV,21 | nye generasjoner av menn og kvinner som i sin tur er 747 IV,21 | har gitt oss sitt eksempel og det vakreste forbilde på. 748 IV,21 | bygge på Kristi eksempel og samarbeide med nåden som 749 IV,21 | vi kan utvikle vår natur og bli modne mennesker. Et 750 IV,21 | selv med hele sin person og med en bruds kjærlighet 751 IV,21 | kjærlighet til Kristus, og ved Kristus til alle dem 752 IV,21 | satt ut i livet av menn og kvinner som er helt viet 753 IV,21 | liv, praktisert av ordener og kongregasjoner i fortid 754 IV,21 | kongregasjoner i fortid og nåtid, og av sekularinstituttene.~ 755 IV,21 | kongregasjoner i fortid og nåtid, og av sekularinstituttene.~ 756 IV,21 | friheten etter eget ønske, og ser dette som et mål for 757 IV,21 | dette som et mål for individ og samfunn. I virkeligheten 758 IV,21 | kjærlighet, uttrykt i hengivelse og tjeneste. Til dette «liv 759 IV,21 | har Kristus frigjort oss» og fortsetter han å frigjøre 760 IV,21 | henter inspirasjonen, kallet og drivkraften for sin misjon 761 IV,21 | drivkraften for sin misjon og tjeneste for hele menneskeheten. 762 IV,21 | aktpågivenhet, brennende kjærlighet og en moden holdning, og når 763 IV,21 | kjærlighet og en moden holdning, og når den forkynner denne 764 IV,21 | innen hele sitt eget samfunn og gir den konkrete former 765 IV,21 | har sagt, at mennesket er og alltid vil være «veien» 766 IV,22 | pontifikat vender mine tanker og mitt hjerte til menneskenes 767 IV,22 | nemlig at vi skal ha liv, og det i overflod. Hans egen 768 IV,22 | innenfra ved sannhetens Ånd og de lever i den kjærlighet 769 IV,22 | mellom frelsesmysteriet og hvert enkelt menneske.~Dersom 770 IV,22 | uutgrunnelige utvelgelse og ved spesielt virke av kjærlighetens 771 IV,22 | som er alle tings opphav og mål» han som meddeler utvelgelsens 772 IV,22 | meddeler utvelgelsens nåde og verdighet til hele Guds 773 IV,22 | Kirkens mor. Med klare ord og på en måte som er lett forståelig 774 IV,22 | forståelig for enhver sjel og ethvert hjerte har hennes 775 IV,22 | var hun fordypet i bønn og forventning etter Herrens 776 IV,22 | etter Herrens himmelfart og inntil pinsedagen, da Kirken 777 IV,22 | disipler, alle som bekjenner og elsker Kristus i likhet 778 IV,22 | delaktig i frelseshistorien og i Kirkens misjon helt fra 779 IV,22 | våre eldste tradisjoner og med full respekt og kjærlighet 780 IV,22 | tradisjoner og med full respekt og kjærlighet til medlemmene 781 IV,22 | en dyp trang til tro, håp og kjærlighet. I denne vanskelige 782 IV,22 | kjærlighet. I denne vanskelige og ansvarsfulle fase i Kirkens 783 IV,22 | ansvarsfulle fase i Kirkens og menneskeslektens historie 784 IV,22 | Kristus, som er Kirkens Herre og historiens Herre på grunn 785 IV,22 | oss inn i de guddommelige og menneskelige dimensjoner 786 IV,22 | frelsesmysteriet er unik, både i dybde og rekkevidde.~Vi kan si at 787 IV,22 | hjerte, samtidig en jomfrus og en mors hjerte, har alltid 788 IV,22 | føyer inn i frelsesmysteriet og inn i Kirkens liv, er dens 789 IV,22 | usedvanlige nærhet til mennesket og alt som hender mennesket. 790 IV,22 | med ubetinget kjærlighet og håp, ønsker å tilegne seg 791 IV,22 | undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie». 792 IV,22 | nærmere hver enkelt av oss og får uttrykksformer som gjør 793 IV,22 | gjør den lettere å forstå og få del i for hver enkelt. 794 IV,22 | virkelig lever sin Herres og Mesters liv og at den lever 795 IV,22 | sin Herres og Mesters liv og at den lever frelsesmysteriet 796 IV,22 | hele dets livgivende dybde og fylde. Kirken har i dag 797 IV,22 | Derfor trenger den visshet, og man kan gjerne si erfaring, 798 IV,22 | veier er absolutt nødvendige og dertil øyner de vanskeligheter 799 IV,22 | vanskeligheter som hoper seg opp, og når vi ser alle oppgavene 800 IV,22 | trenger et sterkt, varmt og voksende bønneliv i hele 801 IV,22 | kan forhindre at de mange og store oppgaver og vanskeligheter 802 IV,22 | mange og store oppgaver og vanskeligheter fører til 803 IV,22 | Isteden kan de bli anledning og grunnlag for stadig sterkere 804 IV,22 | grunnlag for stadig sterkere og mer moden innsats under 805 IV,22 | betraktninger med en varm og ærbødig oppfordring til 806 IV,22 | slik som Herrens apostler og disipler gjorde i Jerusalem 807 IV,22 | hans himmelfart. Men først og fremst ber jeg Maria så 808 IV,22 | må vise oss sin godhet og vie seg til denne bønn i 809 IV,22 | som blir utgytt over oss og derved bli Kristi vitner «