| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] hyppige 1 hyrde 2 hyrder 1 i 625 iblant 1 ideal 1 idealet 1 | Frequency [« »] ----- ----- 809 og 625 i 533 som 457 det 427 er | Ioannes Paulus PP. II Redemptor Hominis IntraText - Concordances i |
Chapter, Paragraph
1 I | I: Arv~Ærverdige brødre og 2 I,1 | mine tanker og mitt hjerte i dette alvorsfulle øyeblikk 3 I,1 | dette alvorsfulle øyeblikk i verdens historie som Kirken 4 I,1 | menneskelige familie nå opplever. I denne tid, nær opp mot året 5 I,1 | forbundet med St. Peters Stol. I dette øyeblikk er det vanskelig 6 I,1 | fremkalle troens grunnsannhet i våre sinn, den som St. Johannes 7 I,1 | og gi dem det evige liv i eie.» I en viss forstand 8 I,1 | dem det evige liv i eie.» I en viss forstand er vi også 9 I,1 | viss forstand er vi også i en ny adventstid, en forventningstid: « 10 I,1 | plan markerer høydepunktet i menneskenes historie. Gud 11 I,1 | menneskenes historie. Gud gikk inn i menneskslektens historie, 12 I,1 | som menneske tok han del i historien. Han ble en av 13 I,1 | er særegen for ham alene, i samsvar med sin evige kjærlighet 14 I,1 | bare istemme liturgiens ord i undring over hans generøsitet: « 15 I,2 | vendte seg den 16. oktober i fjor, da jeg ble spurt etter 16 I,2 | Aksepterer du?» Jeg svarte: «I troens lydighet mot Kristus, 17 I,2 | mot Kristus, min Herre, og i fortrøstning til Kristi 18 I,2 | de store vanskeligheter.» I dag ønsker jeg å gjøre kjent 19 I,2 | apostelen Peters etterfølger i hans Stol.~Jeg valgte de 20 I,2 | forgjenger Johannes Paul I. Da han den 26. august 1978 21 I,2 | har aldri før forekommet i pavedømmets historie. Siden 22 I,2 | hans pontifikat varte bare i 33 dager, faller det på 23 I,2 | bare å fortsette det, men i en viss forstand å ta det 24 I,2 | med alle mine forgjengere i det 20. århundre og de foregående 25 I,2 | Stol en helt spesiell plass i Kirken. Johannes XXIII og 26 I,2 | jeg vil fortsette fra inn i fremtiden, i en viss forstand 27 I,2 | fortsette fra inn i fremtiden, i en viss forstand sammen 28 I,2 | sammen med Johannes Paul I. Jeg vil la meg lede av 29 I,3 | og kjærlighetens Ånd~3. I full fortrøstning til sannhetens 30 I,3 | ukjent, er denne arv gått inn i Kirkens bevissthet og har 31 I,3 | satt dets avgjørelser ut i livet. Hans virksomhet hadde 32 I,3 | standhaftighet og tålmodighet i den vanskelige periode etter 33 I,3 | bevare ro og balanse, endog i de mest kritiske øyeblikk 34 I,3 | valgte den nye bevissthet i Kirken i vår tid som første 35 I,3 | nye bevissthet i Kirken i vår tid som første tema 36 I,3 | vår tid som første tema i sin viktige encyklika med 37 I,3 | encyklika og slutte meg til den i dette dokument som i en 38 I,3 | den i dette dokument som i en viss forstand innleder 39 I,4 | kalte «frelsens dialog» i sin encyklika «Ecclesiam 40 I,4 | en samtale med. Når jeg i dag henviser til dette dokument 41 I,4 | store forgjenger, som også i sannhet var min far, visste 42 I,4 | svakheter som tæret på den i tiden etter konsilet. Det 43 I,4 | ydmykhet som sitt grunnlag i overensstemmelse med sin 44 I,4 | den nåde vi har fått del i først og fremst og i fullt 45 I,4 | del i først og fremst og i fullt monn i og gjennom 46 I,4 | og fremst og i fullt monn i og gjennom Kirken. En slik 47 I,4 | om å bringe andres mening i samsvar med sin egen, som 48 I,4 | respekterte hver tøddel av sannhet i forskjellige menneskelige 49 I,4 | ham gjennom Johannes Paul I, er ganske visst ikke fri 50 I,4 | godt og mindre godt, bedre i stand til å kunne hente 51 I,4 | nytt gammelt» mer fordypet i sitt eget mysterium. På 52 I,5 | annerledes. Dette fellesskap i tjenesten er vokst ut fra 53 I,5 | til et virksomt prinsipp i apostelkollegiet, de tolv 54 I,5 | fornyer det kontinuerlig i bispekollegiet, som er i 55 I,5 | i bispekollegiet, som er i vekst over hele verden, 56 I,5 | vekst over hele verden, i enhet med og under ledelse 57 I,5 | kollegialitet: Det fikk i høy grad nytt liv! Blant 58 I,5 | pontifikantene til Johannes Paul I og hans uverdige etterfølger, 59 I,5 | være særlig betydningsfullt i den vanskelige periode etter 60 I,5 | Den enhetlige holdning i bispekollegiet hjalp til 61 I,5 | evangelisering som fant uttrykk i den apostoliske formaning « 62 I,5 | pastoralt. Samme linje ble fulgt i arbeidet under bispesynodens 63 I,5 | nasjonale bispekonferanser i Kirken over hele verden 64 I,5 | som konsekvent ble satt ut i livet av Paul VI, at strukturer 65 I,5 | av denne art skulle være i funksjon. De skulle arbeide 66 I,5 | verdensomspennende fellesskap og i bevissthet om sin egen identitet. 67 I,5 | Samarbeid og felles ansvar i samme ånd blir mer og mer 68 I,5 | med glede engasjert seg i samarbeid med prester og 69 I,5 | representanter for ordenssamfunn i bispedømmeråd og pastoralråd 70 I,5 | bispedømmeråd og pastoralråd i menigheter og bispedømmer.~ 71 I,5 | bispedømmer.~Jeg må ha alt dette i tankene ved begynnelsen 72 I,5 | store forgjengere. De satte i gang denne nye strøm av 73 I,5 | gang denne nye strøm av liv i Kirken, en strøm som er 74 I,6 | særlig måte uttrykte han det i sin bønn i nattverdssalen 75 I,6 | uttrykte han det i sin bønn i nattverdssalen natten før 76 I,6 | nærmere og oppnå enhet. For i den situasjon hvor kristenheten 77 I,6 | samler seg langs veien. I motsatt fall ville vi være 78 I,6 | fører til ny splittelse i Kirken, at de forårsaker 79 I,6 | de forårsaker forvirring i spørsmål om tro og moral, 80 I,6 | moral, og at de vil ende i likegyldighet. Det er kanskje 81 I,6 | for sin frykt. Men også i denne forbindelse må man 82 I,6 | klart at det nye stadium i Kirkens liv krever en bevisst, 83 I,6 | utforskning av sannheten i full evangelisk og kristen 84 I,6 | svakhet og alle feiltrinn i forgagne århundrer, må vi 85 I,6 | ovenfor, må også brukes i vår virksomhet for å komme 86 I,6 | vet det ikke er mangel på i disse religioner. Hender 87 I,6 | måte at man blir usikker i sin egen tro eller lemper 88 I,6 | tapt, vil det fort merkes i hele samfunnets liv og få 89 II,7 | I Kristi mysterium~7. De veier 90 II,7 | som pave Paul VI pekte på i sin første encyklika, vil 91 II,7 | sin første encyklika, vil i lang tid fremover være de 92 II,7 | for at Kirkens nye advent i sluttfasen av det annet 93 II,7 | han sier ja til sitt kall i troens og lydighetens ånd. 94 II,7 | betyr: Vær hyrde for fårene i min kve. Og Kristus sa også 95 II,7 | bli: Vår sjels higen går i en retning, den eneste retning 96 II,7 | for det er ikke frelse i noen annen enn i ham, Guds 97 II,7 | frelse i noen annen enn i ham, Guds sønn. Vi sier 98 II,7 | igjen som sannhetens Ånd I ham er «alle visdommens 99 II,7 | rekonstruerer den hver detalj i hans liv. Hans ord blir 100 II,7 | eukaristien feiret uopphørlig. I den finner Kirken en «kilde 101 II,7 | til korset» Kirken lever i frelsesmysteriet, som er 102 II,8 | skapelse~8. Verdens Frelser! I ham er den viktige sannhet 103 II,8 | Det gode har sitt utspring i visdom og kjærlighet. I 104 II,8 | i visdom og kjærlighet. I Jesus Kristus får den synlige 105 II,8 | Kristus Hvordan stiller vi oss i det 20. århundre til de 106 II,8 | skapningen som «fremdeles stønner i fødselsveer» og «lengter 107 II,8 | få se Guds barn tre frem i all sin glans» skapningen 108 II,8 | tidligere ukjent, har vært gjort i dette århundre når det gjelder 109 II,8 | Viser ikke disse fremskritt i seg selv på mangfoldige 110 II,8 | på mangfoldige måter og i en grad som aldri før at 111 II,8 | aldri før at skapningen i seg selv på mangfoldige 112 II,8 | på mangfoldige måter, og i en grad som aldri før, at 113 II,8 | forurensing av natur og miljø i områder med hurtig industrialisering; 114 II,8 | vitenskapens og teknikkens områder i tidligere ukjent grad, er 115 II,8 | den verden som «stønner i fødselsveer» og lengter 116 II,8 | få se Guds barn tre frem i all sin glans» ~~~~~~I sin dyptpløyende 117 II,8 | frem i all sin glans» ~~~~~~I sin dyptpløyende analyse 118 II,8 | dyptpløyende analyse av «verden av i dag» kom det 2. Vatikankonsil 119 II,8 | realitet, som er mennesket. I likhet med Kristus trengte 120 II,8 | indre mysterium, det som i Bibelen og andre steder 121 II,8 | verdens Frelser, trengte inn i menneskets mysterium og 122 II,8 | mysterium bare kan belyses i det inkarnerte Ords mysterium. 123 II,8 | gjenopprettet likheten med Gud i Adams barn, den likhet som 124 II,8 | uforlignelig verdighet også i oss, ved det faktum at han 125 II,8 | denne natur, ikke opptok den i seg. For han, Guds sønn, 126 II,8 | virkelig en av oss, lik oss i alle ting bortsett fra synden.» ~~~~~~ 127 II,9 | kjærlighet, den Fader som i begynnelsen skapte verden, 128 II,9 | enn Gud» ved å skape det i Guds «bilde og lignelse» 129 II,9 | skapningen ble gjenskapt er i sin dypeste rot et menneskehjerte 130 II,9 | fullkomne rettferdighet i Guds enbårne sønns hjerte 131 II,9 | hjerte ble til rettferdighet i mange menneskehjerter, i 132 II,9 | i mange menneskehjerter, i mennesker som er bestemt 133 II,9 | evighet av til å bli dannet i Guds sønns bilde og bli 134 II,9 | kommer menneskeheten nær. I Kristus kommer han hvert 135 II,9 | å gå «den fortapte sønn» i møte. Den «lengter etter 136 II,9 | få se Guds barn tre frem i all sin glans», de som er 137 II,9 | som er kalt til å tre frem i herlighet. Denne åpenbaring 138 II,9 | betegnet som barmhjertighet. Og i menneskehetens historie 139 II,10 | kjærlighet selv, får leve i nære kjærlighetsforhold, 140 II,10 | bruke et slikt uttrykk. I denne dimensjon gjenfinner 141 II,10 | som hører til dets natur. I frelsesmysteriet fremtrer 142 II,10 | mennesket på en ny måte og blir i en viss forstand skapt på 143 II,10 | kvinne, for dere er alle ett, i Kristus. Jesus.» Den som 144 II,10 | betyr også at han må gå opp i Kristus med hele sitt eget 145 II,10 | må tilegne seg og oppta i seg inkarnasjonens og frelsens 146 II,10 | dyptgripende prosess skjer i ham, så bærer han frukt. 147 II,10 | dyrebart mennesket må være i sin Skapers øyne, når det « 148 II,10 | fortapt, men få «det evige liv i eie»! ~~~~~~Denne dype undring 149 II,10 | bestemmende for Kirkens misjon i verden og kanskje særlig 150 II,10 | verden og kanskje særlig i verden av i dag. Denne undring, 151 II,10 | kanskje særlig i verden av i dag. Denne undring, som 152 II,10 | nær forbundet med Kristus. I sin dypeste rot er den troens 153 II,10 | stadfester også Kristi plass i menneskehetens historie, 154 II,10 | hans rett til borgerskap i verdens liv. Uten opphør 155 II,10 | verdighet tilbake.~Og dets liv i verden har fått mening, 156 II,10 | fått mening, en mening som i betraktelig grad var gått 157 II,10 | at frelsen ble fullbyrdet i påskemysteriet, gjennom 158 II,10 | til alle tider og særlig i vår tid er å lede menneskenes 159 II,10 | bli fortrolig med frelsen i Kristus Jesus i hele dens 160 II,10 | frelsen i Kristus Jesus i hele dens dybde. Det rører 161 II,11 | la ned et veldig arbeid i å utdype og fremme forståelsen 162 II,11 | som pave Paul VI skrev om i sin første encyklika. Denne 163 II,11 | selvforståelse, er blitt til «i dialog». Før en dialog blir 164 II,11 | Kartet viste et fenomen som i tidligere tider var ukjent, 165 II,11 | vår tid, nemlig ateisme i ulike former, først og fremst 166 II,11 | verdier og den åndens forrang i menneskeslektens liv som 167 II,11 | menneskeslektens liv som finner uttrykk i religion og dernest i moral, 168 II,11 | uttrykk i religion og dernest i moral, med direkte virkning 169 II,11 | virkning på hele kulturen. I de mange religioner så konsilfedrene 170 II,11 | skjult fra tidenes opphav av» i Gud, for å bli åpenbart 171 II,11 | Gud, for å bli åpenbart i tidens fylde ved mennesket 172 II,11 | fortløpende gjennom alle tider. I Kristus og gjennom Kristus 173 II,11 | menneskeslekten og er kommet den nær. I og gjennom Kristus har mennesket 174 II,11 | fått og vedvarende kan få i Kristus, nemlig nåde til 175 II,11 | blir tillagt stor betydning i vår moderne verden, men 176 II,11 | oss blir den bare klarere i lyset av den realitet som 177 II,11 | det faste punkt og sentrum i den misjon som Gud selv 178 II,11 | menneskene. Vi må alle ta del i denne misjon og samle all 179 II,11 | til å møte mer motstand i vår tid enn noen gang tidligere, 180 II,11 | vi har sett så mange av i Kirkens historie og fremdeles 181 II,11 | historie og fremdeles ser i dag. Vi vil bevisst være 182 II,11 | Vi vil bevisst være med i den store misjon å gjøre 183 II,11 | enkelt til å finne seg selv i Kristus. Vi vil hjelpe nålevende 184 II,12 | og menneskets frihet~12. I dette misjonsfellesskap, 185 II,12 | åndelige verdier som finnes i alle religioner, som det 186 II,12 | eksempel hans Areopagustale i Aten Den misjonerende holdning 187 II,12 | aktelse for «det som bor i mennesket», det som mennesket 188 II,12 | selv er kommet frem til i dypet av sitt sinn vedrørende 189 II,12 | Vatikankonsil har erklært i dekretet om religionsfriheten, 190 II,12 | kunne vokte og lære den i dens helhet og renhet er 191 II,12 | forkynnelsens innhold, uttrykt i en holdning til mennesket, 192 II,12 | mennesket, om ikke nødvendigvis i ord. Vår tid synes å ha 193 II,12 | sanne frihet finnes ikke i alt som de ulike systemer 194 II,12 | sitt guddommelige oppdrag i enda sterkere grad en vokter 195 II,12 | Kristus møter menneskene i alle tider, også i vår egen, 196 II,12 | menneskene i alle tider, også i vår egen, med de samme ord: « 197 II,12 | mennesket og verden. Fremdeles i dag, etter 2000 år, ser 198 II,12 | denne frihet ved roten, i menneskets sjel, hjerte 199 II,12 | lagt det for dagen endog i situasjoner under ytre tvang. 200 II,12 | bekreftelse på friheten i Kristus har de ikke gitt 201 II,12 | disse ord foran dommeren i det avgjørende øyeblikk 202 II,12 | forsvarer for dem som lever «i ånd og sannhet»? Slik som 203 II,12 | Faderen, er han det også i historien. Til tross for 204 II,12 | tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike 205 II,12 | tilber ham, må gjøre det i ånd og sannhet.» ~~~~~~ 206 III | menneske og dets situasjon i den moderne verden~ 207 III,13| menneske~13. Når vi trenger inn i Jesu Kristi mysterium ved 208 III,13| menneskeslektens erfaring som er i stadig og hurtig vekst, 209 III,13| klarere de veier som Kirken i vår tid må følge, og som 210 III,13| må følge, og som Paul VI i sin visdom har pekt på. 211 III,13| vei da «han, Guds sønn, i en viss forstand forenet 212 III,13| denne forening kan komme i stand og stadig bli fornyet. 213 III,13| søker styrke til oppgaven i sannheten om menneskene 214 III,13| og verden slik den finnes i inkarnasjonsmysteriet og 215 III,13| utvikling går stadig fortere. I vår tid synes den særlig 216 III,13| borte, også når Kirken bare i begrenset målestokk kan 217 III,13| målestokk kan være nær og i virksomhet. Jesus Kristus 218 III,13| kjærlighet som ble åpenbart i ham, tross hans korte liv 219 III,13| velferd. Lydig mot Kristus og i betraktning av det mysterium 220 III,13| som truer dets velferd. I flere avsnitt i sine dokumenter 221 III,13| velferd. I flere avsnitt i sine dokumenter har det 222 III,13| dype omsorg for at livet i verden på alle måter og 223 III,13| og områder må bli brakt i «bedre overensstemmelse 224 III,13| den gode hyrde for alle. I denne omsorgs navn, leser 225 III,13| denne omsorgs navn, leser vi i konsilets pastorale konstitusjon, 226 III,13| Det gjelder her mennesket i hele dets virkelighet, i 227 III,13| i hele dets virkelighet, i hele dets storhet. Vi er 228 III,13| for hver enkelt har del i frelsesmysteriet, og med 229 III,13| Hvert menneske kommer inn i verden ved å bli unnfanget 230 III,13| verden ved å bli unnfanget i sin mors liv og født av 231 III,13| født av sin mor, og blir i kraft av frelsesmysteriet 232 III,13| en eneste gang, mennesket i hele dets virkelighet med 233 III,13| menneske som er blitt delaktig i frelsesmysteriet i hele 234 III,13| delaktig i frelsesmysteriet i hele dets fylde i Jesus 235 III,13| frelsesmysteriet i hele dets fylde i Jesus Kristus. Ja, hver 236 III,13| vår planet, har fått del i dette mysterium fra det 237 III,14| historie som er dens egen. I samsvar med sitt sinns åpenhet 238 III,14| menneskeheten. Mennesket i dets virkelige eksistens, 239 III,14| over menneskets situasjon i verden av i dag, var det 240 III,14| menneskets situasjon i verden av i dag, var det dette menneske 241 III,14| hadde for øyet: Mennesket i sitt virkelige liv, med 242 III,14| natur og indre virkelighet: «I mennesket selv kjemper mange 243 III,14| slags dragelser som trekker i forskjellige retninger, 244 III,14| til å gi avkall på noen. I sin svakhet og synd gjør 245 III,14| mange og store motsetninger i samfunnet.» ~~~~~~Dette menneske 246 III,14| Kirken må velge, en vei som i en viss i en viss forstand 247 III,14| velge, en vei som i en viss i en viss forstand er grunnlag 248 III,14| og arbeid, må Kirken av i dag stadig på nytt sette 249 III,14| stadig på nytt sette seg inn i menneskets situasjon. Det 250 III,14| å bringe det stadig mer i samsvar med menneskets sanne 251 III,14| den må forstå alt som står i veien for en slik prosess.~ 252 III,15| Hva mennesket av i dag er redd for~15. Med 253 III,15| Med dette bilde levende i hukommelsen skal vi igjen 254 III,15| endring og utvikler seg i bestemte retninger.~Mennesket 255 III,15| retninger.~Mennesket av i dag synes å være truet av 256 III,15| gjenstand for «fremmedgjøring» i den betydning at det ganske 257 III,15| forutsees. Menneskets eksistens i dag i dens mest omfattende 258 III,15| Menneskets eksistens i dag i dens mest omfattende dimensjon 259 III,15| Derfor lever mennesket i stadig større angst. Det 260 III,15| og da nettopp den del som i særlig grad er produkt av 261 III,15| naturkatastrofer og ulykker i historien til å blekne. 262 III,15| menneskehet og fremtrer i ulike former.~Denne trussel 263 III,15| mange kanter og varierer i styrke. I økende grad synes 264 III,15| kanter og varierer i styrke. I økende grad synes vi oppmerksomme 265 III,15| sprenger rammene for det som i virkeligheten er til gavn 266 III,15| og edel herre og vokter i sitt forhold til naturen, 267 III,15| tegn på menneskets storhet i dette underverk av fremskritt, 268 III,15| tegn som allerede forelå i sine første uttrykk og ble 269 III,15| oss på de første sider av I. Mosebok hvor menneskets 270 III,15| stille seg, særlig de som i dag aktivt vier seg utvikling 271 III,15| er vitne til og deltagere i utviklingsprosessen, kan 272 III,15| om menneskets situasjon i dag og i fremtiden. De teknologiske 273 III,15| menneskets situasjon i dag og i fremtiden. De teknologiske 274 III,15| fremtiden, er de fullt ut i samsvar med menneskets moralske 275 III,15| seg og gjort fremskritt i sin menneskelighet, eller 276 III,15| gode overtak over det onde i mennesket og «i menneskets 277 III,15| det onde i mennesket og «i menneskets verden», som 278 III,15| en verden av godt og ondt i etisk forstand? Er det i 279 III,15| i etisk forstand? Er det i og blant mennesker større 280 III,15| og det opptar spalteplass i alle aviser og andre publikasjoner 281 III,15| menneskelighet, for jordens folk i fremtiden. Inspirert av 282 III,15| grunnlaget for sin omsorg i Jesus Kristus selv, slik 283 III,15| forstå menneskets situasjon i verden av i dag.~ 284 III,15| menneskets situasjon i verden av i dag.~ 285 III,16| dialog. Menneskets situasjon i den moderne verden synes 286 III,16| den moderne verden synes i sannhet å være langt fra 287 III,16| på det som fant uttrykk i Skaperens første budskap 288 III,16| første budskap til mennesket i det øyeblikk han gav det 289 III,16| bekreftet av Kristus Herren i frelsesmysteriet. Dette 290 III,16| det 2. Vatikankonsil om i de vakre kapitler om menneskets « 291 III,16| kall til å bli delaktig i Kristi kongelige funksjon, 292 III,16| Skaperen selv. Det innebærer i første rekke etikkens overordning 293 III,16| tingene, og åndens overhøyhet i forhold til materien.~Her 294 III,16| grunnen til at alle stadier i det moderne fremskritt må 295 III,16| oppmerksomhet. Hvert trinn i utviklingen må så å si bli 296 III,16| enorme fremskritt, står det i fare for å slippe de viktigste 297 III,16| slippe de viktigste tøylene i sitt maktområde. På forskjellige 298 III,16| ved press fra massemediene i samfunnet. Mennesket må 299 III,16| plass som tilkommer det i den synlige verden. Det 300 III,16| til tider utvilsomt skjer i strid med hensikten og premissene 301 III,16| forutsetningene for oppleggene i vårt kulturelle, politiske, 302 III,16| karakterisere menneskets situasjon i verden av i dag ved å si 303 III,16| menneskets situasjon i verden av i dag ved å si at man befinner 304 III,16| anledninger har funnet gjenlyd i uttalelser fra paver, fra 305 III,16| bispesynoden. Menneskets situasjon i dag er så visst ikke den 306 III,16| mennesker og hele samfunn i den rike og høyt utviklede 307 III,16| lider av sult, eller der i det minste store grupper 308 III,16| underernæring og feilernæring. Hånd i hånd med misbruk av frihet 309 III,16| frihet, som har sin årsak i de førstes misbruk. Misbruket 310 III,16| noen andre må lide mangel i betydelig grad, og at de 311 III,16| drevet lenger og lenger ut i fattigdom og nød.~Dette 312 III,16| godt, er omtalt av pavene i vårt århundre i deres rundskriv, 313 III,16| av pavene i vårt århundre i deres rundskriv, sist av 314 III,16| Johannes XXIII og Paul VI I kjempemessig forstørret 315 III,16| utfordringer og etiske krav i nåtiden. Med stadig økende 316 III,16| fattigdom og elendighet. I de rike land samles det 317 III,16| land samles det opp gods i overflod, og misbruk av 318 III,16| blir årsak til mange onder. I tillegg kan man nevne inflasjonens 319 III,16| symptomer på den moralske uorden i verden. Det kreves derfor 320 III,16| ikke umulig. Solidaritet i vid forstand må inspirere 321 III,16| ulike områder, for eksempel i næringslivet, hvor man må 322 III,16| den under kontroll. Folk i utviklingsland må ikke bare 323 III,16| frivillig arbeider sammen i solidaritet. Altfor ofte 324 III,16| behersket av de dypeste krefter i mennesket, de som er avgjørende 325 III,16| hensikt. Men det må skje i et vidt perspektiv sammen 326 III,16| en så overbevisende måte i «Populorum Progressio». 327 III,16| fremskritt blir til slutt fanget i sine egne garn av spenninger 328 III,16| slik Kristus beskriver den i Matteusevangeliet. Den burde 329 III,16| Den burde vi alltid ha i tankene.~Dette eskatologiske 330 III,16| dere gav meg ikke klær - i fengsel, men dere kom ikke 331 III,16| stater og nasjoner som er i ferd med å våkne til selvstendig 332 III,16| våpen og ødeleggelsesmidler i overflod i steden for brød 333 III,16| ødeleggelsesmidler i overflod i steden for brød og kulturell 334 III,16| hjelp. De får våpen til bruk i væpnede konflikter og kriger 335 III,16| blitt brukt til å skaffe mat i livets tjeneste.~Denne betraktning 336 III,16| å forkynne «budskapet - i tide som i utide» Derfor 337 III,16| budskapet - i tide som i utide» Derfor holder den 338 III,16| parter» og med å be alle i Guds navn og i menneskets 339 III,16| å be alle i Guds navn og i menneskets navn: Ikke drep! 340 III,16| som lider sult og lever i fattigdom! Respekter hverandres 341 III,17| fra at mennesket hittil i dette århundre har øvet 342 III,17| snudd på en definitiv måte? I denne forbindelse kan vi 343 III,17| menneskerettighetene er et grunnprinsipp i arbeidet for menneskets 344 III,17| forbundet med dens misjon i verden av i dag. Det angår 345 III,17| dens misjon i verden av i dag. Det angår forutsetningene 346 III,17| slik de er blitt erklært i detaljerte dokumenter av 347 III,17| krenkelser. Når de krenkes i fredstid, er det særlig 348 III,17| ikke finnes noe program i verden i dag hvor ikke mennesket 349 III,17| finnes noe program i verden i dag hvor ikke mennesket 350 III,17| ikke mennesket blir stilt i forgrunnen, selv om programmene 351 III,17| tortur og diskriminering i mange former. Dette må være 352 III,17| la oss si personens vel, i det samfunn hvor han lever. 353 III,17| systemer og styreformer. I motsatt fall er mennesket 354 III,17| til mange lidelser selv i fredstid. I tillegg utvikles 355 III,17| lidelser selv i fredstid. I tillegg utvikles da forskjellige 356 III,17| menneskerettighetene går hånd i hånd med krenkelse av andre 357 III,17| diktaturet bygget seg opp i flere stater i første halvdel 358 III,17| bygget seg opp i flere stater i første halvdel av vårt århundre, 359 III,17| identifisert med staten. I virkeligheten hadde diktaturet 360 III,17| dette. Til tider er «ånden» i samfunnet og det offentlige 361 III,17| offentlige liv smertelig i strid med den erklærte « 362 III,17| politisk samfunn består i at samfunnet og folket som 363 III,17| andre samfunnsmedlemmer, i steden for at makten blir 364 III,17| folket. Dette er viktig i vår tid med dens veldige 365 III,17| for rettmessig deltagelse i det politiske liv. Man må 366 III,17| til den faktiske situasjon i hvert enkelt folk, og til 367 III,17| fellesskapets beste, og har i samsvar med denne sin lære 368 III,17| Menneskerettighetsprinsippet er således i høy grad forbundet med rettferdighet 369 III,17| forbundet med rettferdighet i samfunnet, og er det mål 370 III,17| av religionsfriheten står i motsetning til menneskets 371 III,17| urettferdighet mot det innerste i mennesket, mot det sant 372 III,17| fenomener, kan bare forstås i forhold til religion og 373 III,17| gudløsheten alene livets rett i samfunnsliv og offentlighet, 374 III,17| offentlighet, slik at de troende i Prinsippet bare blir tålt, 375 III,17| hendt.~Selv om det her blir i korthet, må dette emnet 376 III,17| tas med, fordi det inngår i menneskets innviklede situasjon 377 III,17| menneskets innviklede situasjon i verden av i dag. Det viser 378 III,17| innviklede situasjon i verden av i dag. Det viser klart i hvilken 379 III,17| av i dag. Det viser klart i hvilken grad dets situasjon 380 III,17| Når vi avstår fra å gå i detalj i en sak der vi burde 381 III,17| avstår fra å gå i detalj i en sak der vi burde ha særlig 382 III,17| tro på den frelsende makt i Kristi kors, sammen med 383 III,17| på vegne av alle troende i verden til dem som er ansvarlige 384 III,17| menneskets sanne fremskritt i hvilken som helst stat, 385 IV,18 | omsorg for menneskets kall i Kristus~18. Vårt overblikk 386 IV,18 | over menneskets situasjon i den moderne verden, nødvendigvis 387 IV,18 | menneske» da lever Kirken mer i samsvar med sin natur og 388 IV,18 | trenger inn til dybdene i dette mysterium og inn i 389 IV,18 | i dette mysterium og inn i dets rike og uttrykksfulle 390 IV,18 | legeme, Kirken. Med grunnlag i hele den bibelske og patristiske 391 IV,18 | hans mystiske legeme mottar i sitt indre den livets ånde 392 IV,18 | Kristus forenet seg med den i sitt frelsesmysterium, må 393 IV,18 | forening med mennesket er i seg selv et mysterium. Av 394 IV,18 | kalt til å bli delaktig i Guds liv og skapt på nytt 395 IV,18 | Guds liv og skapt på nytt i Kristus for å få del i nådens 396 IV,18 | nytt i Kristus for å få del i nådens og sannhetens fylde. 397 IV,18 | Johannes sier så klart i prologen til sitt evangelium: « 398 IV,18 | Mennesket blir forvandlet i sitt indre ved Kristi kraft, 399 IV,18 | til hvert enkelt menneske i Jesus Kristus, sin enbårne 400 IV,18 | den menneskelige skjebne i tidens verden. Mens alt 401 IV,18 | som tror på meg skal aldri i evighet dø.» I Jesus Kristus, 402 IV,18 | skal aldri i evighet dø.» I Jesus Kristus, som ble korsfestet 403 IV,18 | som ble korsfestet og lagt i graven og deretter oppstod 404 IV,18 | menneskets Frelser har lagt i ordene: Ånden er det som 405 IV,18 | ved Ånden.~Kirken lever i disse realiteter, den lever 406 IV,18 | mennesket. Mennesket er i stand til å gå ut over tidens 407 IV,18 | innenfor tidens dimensjon. I menneskets ånd finnes en 408 IV,18 | inntil det finner hvile i deg.» Det er en skapende 409 IV,18 | Det er en skapende uro. I den banker og dirrer det 410 IV,18 | menneskelighet som er vokst i verdi ved at mennesket har 411 IV,18 | mysterium som ikke kan uttrykkes i ord. I Guds enbårne sønn 412 IV,18 | ikke kan uttrykkes i ord. I Guds enbårne sønn er vi 413 IV,18 | og Åndens frukt åpenbart i mennesket. Dagens Kirke 414 IV,18 | konsilet understreket så sterkt i den dogmatiske konstitusjon « 415 IV,18 | komme går mennesket inn i frelsesmysteriet i hele 416 IV,18 | mennesket inn i frelsesmysteriet i hele dets storhet. Forenet 417 IV,18 | virker sønnens sinnelag i oss og viser oss veien til 418 IV,18 | sagt er veien for Kirken i dens daglige liv, da må 419 IV,18 | klart for seg at mennesket i Kristus har fått rang som 420 IV,18 | på nytt, ved å motta det i en stadig mer bevisst tro 421 IV,18 | sin tjeneste ved å ha del i sin Herre og Frelsers «trefoldige 422 IV,18 | klar over at vi har del i Kristi trefoldige misjon, 423 IV,18 | enkelt av oss må ta del i denne misjon og tjeneste.~ 424 IV,19 | ansvar for sannheten~19. I lyset av det 2. Vatikankonsils 425 IV,19 | han som har sendt meg» I vår Mesters erklæring merker 426 IV,19 | eneste sønn «som dveler i Faderens favn», finner det 427 IV,19 | understreke dette. Han handler i full troskap mot sannhetens 428 IV,19 | overnaturlig dyd, inngydt i menneskets ånd, gjør oss 429 IV,19 | ånd, gjør oss delaktige i kunnskapen om Gud. Den er 430 IV,19 | sannhet og omsetter den i aktive holdninger bestemt 431 IV,19 | holdninger bestemt av «lydighet i harmoni med fornuften». 432 IV,19 | Vi er altså delaktige i Kristi profetiske misjon. 433 IV,19 | Derfor tjener vi Guds sannhet i Kirken sammen med ham. Å 434 IV,19 | forstå sannheten må gå hånd i hånd, som Kirkens helgener 435 IV,19 | Kirkens helgener bekrefter det i sin livshistorie. For dem 436 IV,19 | ærbødighet og kjærlighet, i første rekke kjærlighet 437 IV,19 | har formidlet som menneske i evangeliet, tradisjonen 438 IV,19 | tradisjonen og teologien. I dag trenger vi fremdeles 439 IV,19 | mennesker, skal kunne delta i Kristi profetiske misjon. 440 IV,19 | tjeneste er, som det er uttrykt i begrepet «intellectus fidei». 441 IV,19 | uttrykker på en måte en funksjon i to retninger, på linje med 442 IV,19 | læreautoriteten. Den er i Kirken betrodd biskopene, 443 IV,19 | stille seg til tjeneste i undervisning og pastoral 444 IV,19 | deres spesielle oppgaver, og i apostolisk virke sammen 445 IV,19 | alle kunnskapsrike personer i Kirken kalt til å forene 446 IV,19 | sammen. Om dette leser vi i en bønn i liturgien til 447 IV,19 | dette leser vi i en bønn i liturgien til minne om kirkelæreren 448 IV,19 | Albert. Det er en oppgave som i dag er blitt meget større 449 IV,19 | menneskene har nådd lenger i lærdom, både metodisk og 450 IV,19 | grundig forskning. Storheten i de åpenbarte mysterier må 451 IV,19 | tillatt og endog ønskelig i dette veldige arbeid. Men 452 IV,19 | ansvarlig for.~Delaktigheten i Kristi profetiske embede 453 IV,19 | bestemmer hele Kirkens liv i dens grunnleggende dimensjon. 454 IV,19 | dimensjon. En særlig delaktighet i profetembedet tilfaller 455 IV,19 | formidler læresetningene i kristen tro og moral. Deres 456 IV,19 | undervisning forbereder deltagelsen i eukaristien og viser veiene 457 IV,19 | sakramentale liv. Bispesynoden i 1977 viet katekesen i den 458 IV,19 | Bispesynoden i 1977 viet katekesen i den moderne verden en særlig 459 IV,19 | vil om kort tid foreligge i et spesielt pavelig dokument 460 IV,19 | henstilling fra deltagerne i synoden. Katekese er en 461 IV,19 | Vitnesbyrd og lære går hånd i hånd. Selv om det her i 462 IV,19 | i hånd. Selv om det her i første rekke er tale om 463 IV,19 | store antall menn og kvinner i de religiøse ordener som 464 IV,19 | sitt apostoliske ansvar.~I økende grad må vi tilstrebe 465 IV,19 | hele Guds folks delaktighet i Kristi profetiske gjerning. 466 IV,19 | foreldrenes opplæring av sine barn i kristendom. Ut fra det faktum 467 IV,19 | forskjellig måte. Hva skal vi i denne sammenheng si om spesialister 468 IV,19 | sammenheng si om spesialister i de ulike disipliner, representanter 469 IV,19 | alle sin bestemte rolle i Kristi profetiske misjon 470 IV,19 | Kristi profetiske misjon og i tjenesten for Guds sannhet. 471 IV,19 | Kirkens fellesskap. Kirken i dag, ledet av ansvarsfølelse 472 IV,19 | sannheten, må arbeide videre i troskap mot sin egen natur. 473 IV,20 | og bot~20. Kirken har del i frelsesmysteriet, det vil 474 IV,20 | frelsesmysteriet, det vil si i Jesu Kristi frelsesverk. 475 IV,20 | for sannheten har den del i sin Herres evangelium. Men 476 IV,20 | kjærlighet, har den også del i den kraft som utgår fra 477 IV,20 | kraft blir uttrykt og bevart i sakramental form, særlig 478 IV,20 | sakramental form, særlig i eukaristien som er sentrum 479 IV,20 | er sentrum og høydepunkt i det sakramentale liv. Ved 480 IV,20 | også skal bli delaktige i hans oppstandelse som Apostelen 481 IV,20 | oppstandelse som Apostelen lærer. I lys av denne lære ser vi 482 IV,20 | høydepunkt og sin fylde i eukaristien. Etter Kristi 483 IV,20 | menneskene et nytt og evig liv i oppstandelsen. Det nye liv 484 IV,20 | det liv som Faderen har i seg selv og gir til sin 485 IV,20 | forener vi oss med Kristus i himmelen og på jorden, han 486 IV,20 | bevis på menneskets verdi i Guds øyne og på vår verdighet 487 IV,20 | øyne og på vår verdighet i Kristus. For ved å bli « 488 IV,20 | få sønnekår blir vi også i likhet med ham «et herskerfolk 489 IV,20 | Det vil si at vi har del i den enestående og uforstanderlige 490 IV,20 | måte gir det vitnesbyrd i den hellige Ånd til vår 491 IV,20 | korset prisen for vår frelse. I eukaristien berører vi på 492 IV,20 | kalt til denne tjeneste i Kirken.~Kirken lever ved 493 IV,20 | vært gjort for å trenge inn i læren om eukaristien, av 494 IV,20 | eukaristien, av teologer, av menn i bønn og med dyp tro, av 495 IV,20 | av asketer og mystikere, i full troskap mot det eukaristiske 496 IV,20 | kan ikke gripe og omsette i ord hva eukaristien er i 497 IV,20 | i ord hva eukaristien er i hele sin fylde, hva den 498 IV,20 | uttrykker og hva den virker. I sannhet, eukaristien er 499 IV,20 | Kirken må stadig ha fremgang i det eukaristiske liv og 500 IV,20 | fromhet og vokse åndelig i en eukaristisk atmosfære.~