Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |            historiens sentrum. Til ham går mine tanker og mitt
 2  I,1  |         undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv
 3  I,1  |            måte som er særegen for ham alene, i samsvar med sin
 4  I,2  |            eksempel ønsker jeg som ham å uttrykke min kjærlighet
 5  I,2  |         herifra, da skal jeg sende ham til dere.» Men når Talsmannen
 6  I,3  |  pontifikat, ofte ting som smertet ham, lærte han oss en fryktløs
 7  I,4  |       betrodd nesten direkte etter ham gjennom Johannes Paul I,
 8 II,7  |           kunne bringe oss nærmere ham som Skriften kaller «Fader
 9 II,7  |           Vi vil vende blikket mot ham, for det er ikke frelse
10 II,7  |          frelse i noen annen enn i ham, Guds sønn. Vi sier med
11 II,7  |           livs ord.» ~~~~~~Det må være ham vi søker gjennom Kirkens
12 II,7  |             hele tiden må det være ham vi har som mål, han «som
13 II,7  | oppstandelsen og livet» Når vi ser ham, ser vi Faderen Han måtte
14 II,7  |         igjen som sannhetens Ånd I ham er «alle visdommens og kunnskapens
15 II,8  |     skapelse~8. Verdens Frelser! I ham er den viktige sannhet om
16 II,8  |           måte som ingen kan gjøre ham etter. Med rette lærer derfor
17 II,8  |       menneske, var et forbilde på ham som skulle komme (Rom. 5,
18 II,9  |          som ikke kjente til synd, ham har Gud gjort til synd for
19 II,9  |           han har «gjort til synd» ham som ikke kjente til synd,
20 II,10 |       dyptgripende prosess skjer i ham, så bærer han frukt. Han
21 II,11 |      derfor møtes og forenes rundt ham. Effektivt arbeid er nødvendig
22 II,12 |      stammer ikke fra meg, men fra ham som har sendt meg» da bevarte
23 II,12 |          Pilatus og ble forhørt av ham etter anklage fra medlemmene
24 II,12 |           sin side opp med å følge ham som sa: «Den time skal komme,
25 II,12 |           er ånd, og de som tilber ham, må gjøre det i ånd og sannhet.» ~~~~~~
26 III,13|          Kristus kan gå sammen med ham på livsveien. Den søker
27 III,13|      kjærlighet som ble åpenbart i ham, tross hans korte liv på
28 III,13|           av Gud, som «utvalgt» av ham fra evighet av og kalt og
29 III,14|           strukturer som forbinder ham med andre. Han begynner
30 IV,18 |           plass som sønner» og ved ham kaller vi Gud «Abba, Fader».
31 IV,19 |        sannhet i Kirken sammen med ham. Å være ansvarlig for denne
32 IV,20 |         alltid blir vi forenet med ham gjennom hans offer. Det
33 IV,20 |          blir vi også i likhet med ham «et herskerfolk og prester»
34 IV,20 |         virket én gang for alle av ham som både er den evige sønn
35 IV,21 |       frihet som Skaperen skjenket ham som gave da han kalte ham
36 IV,21 |          ham som gave da han kalte ham til liv som menneske «i
37 IV,21 |       kvinner som er helt viet til ham i overensstemmelse med de
38 IV,22 |         undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv