Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |                 oss det årstall som på en særlig måte vil vekke og fremkalle
 2  I,5  | Kollegialitetsprinsippet viste seg å være særlig betydningsfullt i den vanskelige
 3  I,6  |              flere anledninger, men på en særlig måte uttrykte han det i
 4 II,10 |                misjon i verden og kanskje særlig i verden av i dag. Denne
 5 II,10 |                 oppgave til alle tider og særlig i vår tid er å lede menneskenes
 6 II,11 |                 Jødenes religion ble viet særlig oppmerksomhet av konsilet
 7 II,12 |             pålegger oss en forpliktelse. Særlig har vi en sterk følelse
 8 II,12 |                  er Kirken blitt lovet en særlig bistand fra den hellige
 9 II,12 |                   ord. Vår tid synes å ha særlig behov for en slik holdning.
10 III,13|              fortere. I vår tid synes den særlig å gi resultater på felter
11 III,15|                  da nettopp den del som i særlig grad er produkt av dets
12 III,15|            ansvarlig, mer åpen for andre, særlig de mest trengende og de
13 III,15|                alle mennesker stille seg, særlig de som i dag aktivt vier
14 III,16|                 oss kristne blir ansvaret særlig klart når vi minnes den
15 III,17|                krenkes i fredstid, er det særlig smertelig. Under fremskrittets
16 III,17|                  i en sak der vi burde ha særlig rett og plikt til å gjøre
17 IV,18 |              mennesket skrevet inn med en særlig kraft av sannhet og kjærlighet.
18 IV,18 |                   Faderen. Vår tid har en særlig hunger etter Ånden, fordi
19 IV,19 |               selv løfte til Kirken om en særlig bistand fra sannhetens Ånd.
20 IV,19 |                  med en spesiell sans, et særlig trosinstinkt. ~~~~~~Vi er altså
21 IV,19 |               grunnleggende dimensjon. En særlig delaktighet i profetembedet
22 IV,19 |                   i den moderne verden en særlig oppmerksomhet. De bearbeidede
23 IV,20 |                bevart i sakramental form, særlig i eukaristien som er sentrum
24 IV,20 |                   som tilhører Kirken, og særlig biskoper og prester, må
25 IV,20 |                kall i vår sjel på en helt særlig måte. Slik blir eukaristien
26 IV,20 |          fellesskapsaspektet ved boten og særlig ved botens sakrament. Dette
27 IV,20 |                  vår tid samler seg på en særlig måte om eukaristien. Man
28 IV,21 |                  enkelt og for alle er et særlig «kall» nødvendig. Ifølge
29 IV,21 |                hans legeme forutsetter et særlig kall, forbundet med nådens
30 IV,21 |                Det 2. Vatikankonsil var i særlig grad opptatt av å vise hvordan
31 IV,21 |          betydning for de mange oppgaver, særlig de mer krevende som i høy
32 IV,21 |                 på hele samfunnet. Man må særlig fremheve gifte menneskers
33 IV,22 |                  mor, til alle tider, men særlig i vår tid. Vi skylder fedrene
34 IV,22 |                   det 2. Vatikankonsil en særlig takk fordi de uttrykte denne
35 IV,22 |                forene oss med henne på en særlig måte. Vi gjør det i tilknytning
36 IV,22 |     menneskeslektens historie føler vi et særlig behov for å vende oss til