Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |          millioner mennesker, men var på samme tid den Ene. Gjennom
 2  I,2  |     pontifikats første ord~2. Det var til Kristus Frelseren mine
 3  I,4  |    forgjenger, som også i sannhet var min far, visste å vise «
 4  I,4  |   forvisset om at den ikke alltid var uten oppriktig kjærlighet
 5  I,4  |      Kirken. En av dens hensikter var uten tvil å overvinne den
 6  I,4  |     såkalte triumfalisme, som det var hyppige diskusjoner om under
 7  I,4  |          Herres eksempel, han som var «ydmyk av sinn» videre at
 8  I,5  |      Kirken over hele verden. Det var hovedsakelig gjennom synoden
 9  I,5  |           kom klart frem. Synoden var blant annet opphav til den
10  I,5  |         pave Paul VI's død og som var viet katekesen. Resultatet
11  I,5  |          enkelte bispedømmer. Det var konsilets tanke, en tanke
12 II,7  |         besluttet at så lenge jeg var blant dere, skulle min tanke
13 II,8  |      flere ganger: «Gud så at det var godt» Det gode har sitt
14 II,8  |        sin glans» skapningen som «var underlagt intetheten»? Umåtelige
15 II,8  |        Adam, det første menneske, var et forbilde på ham som skulle
16 II,9  |        forsoning med Faderen. Det var han og han alene som virkelig
17 II,9  |          ikke kjente til synd, så var det for å åpenbare den kjærlighet
18 II,10 |     mening som i betraktelig grad var gått tapt på grunn av synden.
19 II,10 |           på grunn av synden. Det var for at dette skulle skje
20 II,11 |     fenomen som i tidligere tider var ukjent, men som er typisk
21 II,11 |           og nåde med korset. Det var ikke uten grunn at Kristus
22 II,12 |           det avgjørende øyeblikk var det som om han igjen ville
23 III,14|      situasjon i verden av i dag, var det dette menneske det hadde
24 III,15|          bruk og forbruk. Men det var Skaperens vilje at mennesket
25 III,16|          alle og enhver: «For jeg var sulten og dere gav meg ingenting
26 III,16|          for krig og ødeleggelse, var blitt brukt til å skaffe
27 III,17|       høyere gode, nemlig det som var til statens beste. Historien
28 III,17|       imidlertid vise at det bare var for et bestemt parti det
29 III,17|          for et bestemt parti det var spørsmål om et gode, og
30 III,17|         om et gode, og at partiet var blitt identifisert med staten.
31 IV,18 |          uttrykksfulle språk. Det var ikke uten grunn at apostelen
32 IV,20 | innledningen til hans evangelium, var disse: «Vend om, og tro
33 IV,21 |        sjel.~Det 2. Vatikankonsil var i særlig grad opptatt av
34 IV,22 |          hennes moderskap. Da han var løftet opp på korset, betegnet
35 IV,22 |          vanligvis holdt til. Her var hun fordypet i bønn og forventning