Chapter,  Paragraph

 1  I,1 |       Sønnen» gjennom Sønnen, sitt Ord, som ble menneske og ble
 2  I,1 |            bare istemme liturgiens ord i undring over hans generøsitet: «
 3  I,2 |         Det nye pontifikats første ord~2. Det var til Kristus Frelseren
 4  I,4 |           hvilken Kristus sa: «Det ord dere hører, er ikke mitt,
 5  I,6 |            være troløse mot Kristi ord, vi ville ikke oppfylle
 6 II,7 |          du som har det evige livs ord.» ~~~~~~Det må være ham vi søker
 7 II,7 |          ikke opp å lytte til hans ord. Den leser dem om igjen
 8 II,7 |            detalj i hans liv. Hans ord blir lyttet til også av
 9 II,8 |      overveldende og uttrykksfulle ord av hedningenes apostel om
10 II,10| menneskehetens historie, med andre ord hans rett til borgerskap
11 II,11|            som menneske, med andre ord den fulle mening med sitt
12 II,12|             om ikke nødvendigvis i ord. Vår tid synes å ha særlig
13 II,12|           i vår egen, med de samme ord: «Da skal dere lære sannheten
14 II,12|        skal gjøre dere fri.» Disse ord inneholder både et absolutt
15 II,12|      kommet til verden»? Ved disse ord foran dommeren i det avgjørende
16 IV,18|        annerledes, uttrykker disse ord den mest opphøyde erklæring
17 IV,18|           som ikke kan uttrykkes i ord. I Guds enbårne sønn er
18 IV,19|          Kristus selv uttale: «Det ord dere hører, er ikke mitt,
19 IV,19|        vårt svar på hans åpenbarte ord. Derfor er det nødvendig
20 IV,19|        Kristus, sannhetens levende ord, dernest kjærlighet til
21 IV,19|     forståelse og tolkning av Guds ord. Vi trenger en slik teologi.
22 IV,19|            med sin erklæring: «Det ord dere hører, er ikke mitt,
23 IV,20|            vitnesbyrd om. De samme ord som ble brukt ved eukaristiens
24 IV,20|   eukaristiens innstiftelse, er de ord som stadig om igjen blir
25 IV,20|            ikke gripe og omsette i ord hva eukaristien er i hele
26 IV,20|            ikke glemme de følgende ord av apostelen Paulus: «Så
27 IV,20|           og bot. Og Kristi første ord da han begynte sin forkynnergjerning,
28 IV,21|           minnet oss om i så vakre ord er Kirken som Guds folk
29 IV,22|       Maria Kirkens mor. Med klare ord og på en måte som er lett
30 IV,22|        vårt indre, som et ekko, de ord han sa: «Skilt fra meg kan