Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |          at han gav sin enbårne sønn til pris, for å frelse fra
 2 II,7  |      noen annen enn i ham, Guds sønn. Vi sier med Peter: «Herre
 3 II,7  |      med Peter: «Du er Kristus, sønn av den levende Gud» Han
 4 II,7  |         levende Gud» Han som er sønn av den levende Gud, taler
 5 II,8  |   verden at han gav sin enbårne sønn til pris» Som forbindelsen
 6 II,8  |        den i seg. For han, Guds sønn, forenet seg på en måte
 7 II,9  |       Kristus, den levende Guds sønn, ble vår forsoning med Faderen.
 8 II,9  |     Jesus Kristus, et menneske, sønn av jomfru Maria og regnet
 9 II,9  |      jomfru Maria og regnet som sønn av Josef fra Nasaret, forlot
10 II,9  |     rede til å gå «den fortapte sønn» i møte. Den «lengter etter
11 II,10 |        når Gud «gav sin enbårne sønn» for at det ikke skulle
12 III,13|         denne vei da «han, Guds sønn, i en viss forstand forenet
13 IV,18 |      Jesus Kristus, sin enbårne sønn, som «da tidens fylde kom»
14 IV,18 | uttrykkes i ord. I Guds enbårne sønn er vi gitt «plass som sønner»
15 IV,19 |           Endog han, den eneste sønn «som dveler i Faderens favn»,
16 IV,20 |         seg selv og gir til sin sønn meddelt alle mennesker som
17 IV,20 |       ham som både er den evige sønn og et virkelig menneske.
18 IV,20 |  frukter. Han selv har som Guds sønn brakt oss forsoning med
19 IV,22 |        menneskelig liv til Guds sønn, «han som er alle tings
20 IV,22 |       ethvert hjerte har hennes sønn utvidet grensene for hennes
21 IV,22 |       kjære disippel som hennes sønn. Den hellige Ånd inspirerte