Chapter,  Paragraph

 1  I,4  |               er riktig at Kirken skal ha ydmykhet som sitt grunnlag
 2  I,4  |               sinn» videre at den skal ha kritisk sans overfor alt
 3  I,4  |              selv. Men kritikk må også ha rimelige grenser. Ellers
 4  I,5  |      menigheter og bispedømmer.~Jeg må ha alt dette i tankene ved
 5  I,6  |          århundrer, må vi kanskje ikke ha tillit til vår Herres nåde,
 6 II,12 |    nødvendigvis i ord. Vår tid synes å ha særlig behov for en slik
 7 II,12 |           tilbedere er det Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber
 8 III,14|                 Legg den under dere og ha herredømme over den.» Det
 9 III,16|              gjelder ikke så meget « å ha mer» som «å være mer» Mens
10 III,16| Matteusevangeliet. Den burde vi alltid ha i tankene.~Dette eskatologiske
11 III,17|           detalj i en sak der vi burde ha særlig rett og plikt til
12 IV,18 |               liv, da må Kirken alltid ha klart for seg at mennesket
13 IV,18 |             utfører sin tjeneste ved å ha del i sin Herre og Frelsers «
14 IV,20 |               styrke. Kirken må stadig ha fremgang i det eukaristiske
15 IV,20 |             mottagelsen av eukaristien ha sin fulle frelsende virkning.
16 IV,21 |            rett og effektiv måte må vi ha herredømme over oss selv,
17 IV,21 |              vi derfor først og fremst ha Kristi oppfordring for øyet: «
18 IV,21 |                en sannhet vi alltid må ha i tankene. Ethvert initiativ
19 IV,22 |            bare ett, nemlig at vi skal ha liv, og det i overflod.
20 IV,22 |                Derfor må hennes hjerte ha en mors utrettelighet. Det