Chapter,  Paragraph

 1  I,3 |        som konsilet fastslår, «et sakrament eller tegn og et middel
 2 II,7 |         Kirken selv på en måte et sakrament eller tegn, og middel til
 3 IV,18|          erklært at Kirken er «et sakrament eller tegn og et middel
 4 IV,20|       Etter Kristi vilje er dette sakrament en stadig fornyelse av hans
 5 IV,20| Eukaristien er det mest fullkomne sakrament. Ved å feire og motta eukaristien
 6 IV,20|      menneske. Eukaristien er det sakrament hvor vårt nye liv kommer
 7 IV,20|    eukaristien er det uutsigelige sakrament. For Kirken som Guds folk
 8 IV,20|  offersakrament, et fellesskapets sakrament og et nærværets sakrament.
 9 IV,20|         sakrament og et nærværets sakrament. Selv om det er sant at
10 IV,20|          Herrens legemes og blods sakrament blir feiret, da må hele
11 IV,20|        for at dette kjærlighetens sakrament er sentrum for Guds folks
12 IV,20|         korsets og oppstandelsens sakrament synes derfor å forsterke
13 IV,20|        boten og særlig ved botens sakrament. Dette er i overensstemmelse
14 IV,20|    praksis når det gjelder botens sakrament, med personlig bekjennelse,
15 IV,20|       presten sier i forsoningens sakrament: «Dine synder er deg tilgitt»
16 IV,20|           Ved å ta vare på botens sakrament bekrefter Kirken sin tro
17 IV,20|         stillet sin sult.» Botens sakrament er middel til å mette mennesket
18 IV,21|           sjel ved prestevielsens sakrament. Når vi i den latinske Kirke
19 IV,21|       latinske Kirke mottar dette sakrament, forplikter vi oss med vitende