Chapter,  Paragraph

 1  I,4  |         med bevissthet om Kirkens egen natur og visshet om den
 2  I,4  |          mening i samsvar med sin egen, som til tider kan bli fremført
 3  I,5  | fellesskap og i bevissthet om sin egen identitet. Slike strukturer
 4  I,6  |         at man blir usikker i sin egen tro eller lemper på moralprinsippene.
 5 II,7  |         daglige liv. Etter Kristi egen befaling, han som er vår
 6 II,11 |           full forståelse for sin egen verdighet, den høye stand
 7 II,12 |          i alle tider, også i vår egen, med de samme ord: «Da skal
 8 III,13|     menneskelig». Dette er Kristi egen omsorg, han som er den gode
 9 III,13|           Gud har villet for dens egen skyld». Mennesket som «villet»
10 III,14|          livshistorie som er dets egen, og enda viktigere: Dets
11 III,14|           en historie som er dens egen. I samsvar med sitt sinns
12 III,14|     bakgrunn og virkefelt er hans egen familie, samfunnet med dets
13 III,14|          dets ulike forhold, hans egen nasjon eller folk (kanskje
14 III,17|         herre og hersker over sin egen skjebne. Den hensikten blir
15 IV,19 |    åpenbarte sannhet, som er Guds egen «eiendom». Endog han, den
16 IV,19 |        sin tro. Troen som en helt egen overnaturlig dyd, inngydt
17 IV,19 |          videre i troskap mot sin egen natur. Dette innebærer troskap
18 IV,21 |      forstår sitt eget liv og sin egen virksomhet, også menneskelig
19 IV,22 |           og det i overflod. Hans egen fylde av liv er også for