Chapter,  Paragraph

501 IV,22 |                de lever i den kjærlighet som den hellige Ånd har utgytt
502 IV,22 |                   Kirkens mor» en tittel som er blitt kjent viden om.
503 IV,22 |            tillatt å vende seg til Maria som Kirkens mor mot slutten
504 IV,22 |            slutten av disse refleksjoner som det synes betimelig å gjøre
505 IV,22 |             begynnelsen av hans tjeneste som pave. På grunn av den evige
506 IV,22 |                  liv til Guds sønn, «han som er alle tings opphav og
507 IV,22 |                 tings opphav og mål» han som meddeler utvelgelsens nåde
508 IV,22 |                  klare ord og på en måte som er lett forståelig for enhver
509 IV,22 |          betegnet han sin kjære disippel som hennes sønn. Den hellige
510 IV,22 |           generasjoner av disipler, alle som bekjenner og elsker Kristus
511 IV,22 |       bebudelsens øyeblikk. Også alle vi som utgjør vår tids slektsledd
512 IV,22 |                 å vende oss til Kristus, som er Kirkens Herre og historiens
513 IV,22 |       dimensjoner i dette mysterium slik som Maria kan det. For ingen
514 IV,22 |               inn i det av Gud selv slik som hun. Den helt særegne nåde
515 IV,22 |               hun. Den helt særegne nåde som følger det å være Guds mor,
516 IV,22 |                 dette.. Hennes verdighet som mor er enestående, noe tilsvarende
517 IV,22 |                 det gått ut til alle dem som Kristus har omsluttet med
518 IV,22 |   karakteristiske ved den morskjærlighet som Guds mor føyer inn i frelsesmysteriet
519 IV,22 |              nærhet til mennesket og alt som hender mennesket. Denne
520 IV,22 |            morsmysteriets vesen. Kirken, som ser hen til Maria med ubetinget
521 IV,22 |              veien for sitt daglige liv, som er hver enkelt menneskelige
522 IV,22 |                  historie gjennom sønnen som Faderen gav «for å frelse
523 IV,22 |                frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det
524 IV,22 |                oss og får uttrykksformer som gjør den lettere å forstå
525 IV,22 |                være med på alle de veier som Kirken går i sitt daglige
526 IV,22 |                pekte Paul VI på de veier som Kirken må gå. Når vi er
527 IV,22 |                  øyner de vanskeligheter som hoper seg opp, og når vi
528 IV,22 |                   Vi hører i vårt indre, som et ekko, de ord han sa: «
529 IV,22 |              Kirken, ja, vi føler bønnen som en tvingende nødvendighet.
530 IV,22 |                med Maria, Jesu mor, slik som Herrens apostler og disipler
531 IV,22 |                 hun må be sammen med oss som utgjør Kirken, hennes sønns
532 IV,22 |              kunne motta den hellige Ånd som blir utgytt over oss og
533 IV,22 |                grenser» i likhet med dem som gikk ut fra salen i Jerusalem