Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |            historiens sentrum. Til ham går mine tanker og mitt hjerte
 2  I,2  |               til gavn for dere at jeg går bort. For går jeg ikke bort,
 3  I,2  |              dere at jeg går bort. For går jeg ikke bort, da kommer
 4  I,2  |              ikke Talsmannen til dere. Går jeg derimot herifra, da
 5  I,6  | moralprinsippene. Der moralprinsippene går tapt, vil det fort merkes
 6 II,7  |                må bli: Vår sjels higen går i en retning, den eneste
 7 III,13|               Den historiske utvikling går stadig fortere. I vår tid
 8 III,14|               selv, den vei som alltid går gjennom inkarnasjonsmysteriet
 9 III,14|       kjærlighet. Fra de ytre faktorer går man videre til menneskets
10 III,16|               fra den ene gruppes side går begrensning av de andres
11 III,16|                kjempeinvesteringer som går til rustning for krig og
12 III,17|                av menneskerettighetene går hånd i hånd med krenkelse
13 IV,18 |           Denne «guddommelige skjebne» går mot sin oppfyllelse til
14 IV,18 |               ved bønn om Åndens komme går mennesket inn i frelsesmysteriet
15 IV,19 |            uttrykk. Vitnesbyrd og lære går hånd i hånd. Selv om det
16 IV,22 |               alle de veier som Kirken går i sitt daglige liv. Gjennom